De første astronautene som besøkte månen, mener menneskeheten er rede for et nytt stort sprang. Denne gang til planeten Mars.
Mange markeringer
40-årsdagen for den første månelandingen markeres en rekke steder i USA mandag, og høydepunktet blir når mannskapet på romfartøyet Apollo 11 får møte president Barack Obama.
Men dagen før feiringen bryter løs, fikk romfartsentusiaster en sjelden anledning til å se de tre astronautene samlet på ett brett. Spesielt Neil Armstrong, førstemann på månen, er kjent for å holde seg unna offentligheten og gi svært få intervjuer.
Søndag talte han og de tidligere kollegene Buzz Aldrin og Michael Collins på Smithsonian Institution’s Air and Space Museum i Washington. I det minste to av dem lot til å rette blikket forbi månen, og videre ut i verdensrommet.
– Fløy feil
– Noen ganger tenker jeg at jeg fløy til feil sted. Mars var alltid min favoritt som barn og er det fortsatt, sa Collins.
20. juli 1969 befant han seg i bane rundt jordas eneste naturlige satellitt, mens de to kollegene gikk inn for landing.
Buzz Aldrin sa at den beste måten å hedre Apollo 11-astronautene på, vil være å starte forberedelser til en ny, dristig romferd. Månen er gammelt nytt, framholdt han.
Dermed rettet han indirekte kritikk mot amerikanske myndigheter og romfartsorganisasjonen NASA. De har som mål å vende tilbake til månen og bygge en base der, selv om kritikere spør seg om dette er fornuftig bruk av ressurser. Beregningene av prisen for en ny måneferd som ble gjort i 2006, har allerede vokst kraftig, til 280 milliarder kroner.
Månens verdi
Imidlertid var budskapet det motsatte da Aldrin besøkte Astrofestivalen på Blindern i Oslo høsten 2007.
Da var budskapet at å løse klimaproblemene på egen klode bør prioriteres først.
– Å utvikle teknologi som gjør oss i stand til å hente fornybar energi fra verdensrommet og utnytte naturressursene på månen, bør være et større satsingsområde enn å dra til Mars, sa Aldrin da.
Også Neil Armstrong, som besøkte Oslo året før, påpekte at det er mange gode grunner til å sende nye folk til månen.
– Slik jeg ser det, har det vi finner på månen stor verdi for menneskeheten. Månen er en kilde til stoffer vi begynner å få mangel på i verden, og den kan gi oss mye mer effektive løsninger på flere miljøproblemer, sa Armstrong.
- Månen full av naturressurser for oss
Nye opptak
I anledning månejubileet har NASA offentliggjort nye, restaurerte opptak fra landingen i 1969.
Se de nyrestaurerte HD-videoene her
Buzz Aldrin fortalte søndag i et intervju med fjernsynsstasjonen Fox News om hvordan han opplevde romferden.
– Det jeg mest ønsker å minnes, er blikkene jeg og Neil sendte hverandre da motoren ble slått av, nettopp de sekundene etter at vi hadde landet. For vi hadde akkurat åpnet den viktigste døren for oppdagelser i hele menneskehetens historie.
Fredelig kappløp
Men under foredragene på romfartsmuseet i Washington var det lite mimring om astronautenes egne bragder.
Neil Armstrong valgte å snakke om oppfinnelsene og oppdagelsene som ledet fram mot Apollo 11, og ofret ikke mer enn elleve sekunder på selve måneferden. Mannen bak de berømte ordene «et lite steg for et menneske; et stort sprang for menneskeheten», beskrev romfartskappløpet på 1960-tallet som en fredelig kappestrid mellom USA og Sovjetunionen.
– Det ga begge sider muligheten til å følge en diplomatisk vei med vitenskap, kunnskap og oppdagelser som mål, sa Armstrong.
