MANIPULERT? Neil Armstrong fotograferte Buzz ALdrin på månen 20. juli 1969. Det har vært massive spekulasjoner om at denne og seinere månelandinger ble utført i Hollywood-studioer. (Bilde: NASA)
LUKTET BÅL: Armstrong gikk på månen sammen med Buzz Aldrin (bildet). - Vi kjente ingen lukter på månen, men når vi kom inn i romfartøyet igjen og fikk av oss hjelmene så luktet vi som et vått bål, forteller Armstrong. (Bilde: NASA)

Sikter mot Mars

Månen

  • Månen er vår nærmeste nabo i verdensrommet. I motsetning til flere andre planeter i vårt solsystem har jorda bare én måne, mens Jupiter for eksempel har minst 63 og Saturn 35
  • Avstanden mellom månen og jorda varierer, men ligger i gjennomsnitt på 384.000 kilometer. Månen har en diameter på 3.476 kilometer
  • Månen roterer rundt sin egen akse i løpet av den samme tiden den bruker på et omløp rundt jorda. Denne tiden er på rundt 27,3 døgn
  • Ifølge den mest utbredte teorien oppsto månen da et annet himmellegeme kolliderte med jorda. Dette skjedde kort tid etter at solsystemet oppsto, for rundt 4,5 milliarder år siden
  • Måneoverflaten består både av fjellområder og sletteland. Sett fra jorda ser slettene mørke ut, mens fjellene virker lyse

(Kilder: SPACE.com, nationalgeographic.com)

USAs bemannede måneferder

  • USA gjennomførte mellom 1969 og 1972 i alt seks bemannede måneferder. Til sammen tolv mennesker har satt sine bein på månen
  • Førstemann var Neil Armstrong. Han tok det historiske skrittet søndag 20. juli 1969, litt etter klokken 21.15 norsk tid
  • Ferdene ble gjennomført med romfartøyer av Apollo-typen. Disse besto av en romkapsel koblet sammen med et eget landingsfartøy, skutt ut med en bærerakett kalt Saturn
  • Måneferdene var ikke bare en teknologisk triumf for USA. De ga vitenskapsfolk over hele verden en mengde vitenskapelige data å arbeide med
  • Kostnadene for hele programmet er beregnet til 25,4 milliarder dollar – over 165 milliarder kroner etter dagens kurs. I 1965 deltok rundt 378.000 personer i arbeidet

(Kilder: NASA, nettstedet howstuffworks.com)

De første astronautene som besøkte månen, mener menneskeheten er rede for et nytt stort sprang. Denne gang til planeten Mars.

Mange markeringer

40-årsdagen for den første månelandingen markeres en rekke steder i USA mandag, og høydepunktet blir når mannskapet på romfartøyet Apollo 11 får møte president Barack Obama.

Men dagen før feiringen bryter løs, fikk romfartsentusiaster en sjelden anledning til å se de tre astronautene samlet på ett brett. Spesielt Neil Armstrong, førstemann på månen, er kjent for å holde seg unna offentligheten og gi svært få intervjuer.

Søndag talte han og de tidligere kollegene Buzz Aldrin og Michael Collins på Smithsonian Institution’s Air and Space Museum i Washington. I det minste to av dem lot til å rette blikket forbi månen, og videre ut i verdensrommet.

– Fløy feil

– Noen ganger tenker jeg at jeg fløy til feil sted. Mars var alltid min favoritt som barn og er det fortsatt, sa Collins.

20. juli 1969 befant han seg i bane rundt jordas eneste naturlige satellitt, mens de to kollegene gikk inn for landing.

Buzz Aldrin sa at den beste måten å hedre Apollo 11-astronautene på, vil være å starte forberedelser til en ny, dristig romferd. Månen er gammelt nytt, framholdt han.

Dermed rettet han indirekte kritikk mot amerikanske myndigheter og romfartsorganisasjonen NASA. De har som mål å vende tilbake til månen og bygge en base der, selv om kritikere spør seg om dette er fornuftig bruk av ressurser. Beregningene av prisen for en ny måneferd som ble gjort i 2006, har allerede vokst kraftig, til 280 milliarder kroner.

Månens verdi

Imidlertid var budskapet det motsatte da Aldrin besøkte Astrofestivalen på Blindern i Oslo høsten 2007.

Da var budskapet at å løse klimaproblemene på egen klode bør prioriteres først.

– Å utvikle teknologi som gjør oss i stand til å hente fornybar energi fra verdensrommet og utnytte naturressursene på månen, bør være et større satsingsområde enn å dra til Mars, sa Aldrin da.

– Miljø viktigere enn Mars

Også Neil Armstrong, som besøkte Oslo året før, påpekte at det er mange gode grunner til å sende nye folk til månen.

– Slik jeg ser det, har det vi finner på månen stor verdi for menneskeheten. Månen er en kilde til stoffer vi begynner å få mangel på i verden, og den kan gi oss mye mer effektive løsninger på flere miljøproblemer, sa Armstrong.

- Månen full av naturressurser for oss

Nye opptak

I anledning månejubileet har NASA offentliggjort nye, restaurerte opptak fra landingen i 1969.

Se de nyrestaurerte HD-videoene her

Buzz Aldrin fortalte søndag i et intervju med fjernsynsstasjonen Fox News om hvordan han opplevde romferden.

– Det jeg mest ønsker å minnes, er blikkene jeg og Neil sendte hverandre da motoren ble slått av, nettopp de sekundene etter at vi hadde landet. For vi hadde akkurat åpnet den viktigste døren for oppdagelser i hele menneskehetens historie.

Fredelig kappløp

Men under foredragene på romfartsmuseet i Washington var det lite mimring om astronautenes egne bragder.

Neil Armstrong valgte å snakke om oppfinnelsene og oppdagelsene som ledet fram mot Apollo 11, og ofret ikke mer enn elleve sekunder på selve måneferden. Mannen bak de berømte ordene «et lite steg for et menneske; et stort sprang for menneskeheten», beskrev romfartskappløpet på 1960-tallet som en fredelig kappestrid mellom USA og Sovjetunionen.

– Det ga begge sider muligheten til å følge en diplomatisk vei med vitenskap, kunnskap og oppdagelser som mål, sa Armstrong.