FULL KONTROLL MED SEATEX: AIS-operasjonssenteret vil til enhver tid ha full oversikt over alle skip i området med opplysninger om posisjon, fart og eventuell farlig last. ILL: SEATEX
PÅBUD: - Det blir etter hvert påbud om slike AIS-transpondere i alle skip, sier produktsjef Arne Rinnan hos Kongsberg Seatex. FOTO: SEATEX
AIS støtter eksisterende navigasjonshjelpemidler ved at man kan utstyre forskjellige sjømerker med AIS- sendere (AtoN = Aids to Navigation) og overføre informasjon om operasjonell status. Skip - overvåking navigasjon

Sikrere kyst

Internasjonale sjøfartsorganisasjoner innfører nå regler og teknologi som skal gi bedre sikkerhet både for fugler og folk.

IMO (International Maritime Organization) utarbeider nå et omfattende regelverk for å forbedre sikkerheten og verne miljøet i forbindelse med skipsfart.

De aller fleste kyststater i verden, også Norge, er medlemmer av IMO og inkluderer IMOs regler i sine nasjonale lovverk.

Tiltakene omfatter blant annet utbygging av AIS-infrastruktur (Automatic Identification System). AIS-utstyr skal være obligatorisk om bord i samtlige passasjerskip og lasteskip på mer enn 300 bruttotonn størrelse fra 2004.

I tillegg har EU iverksatt egne initiativer. Norge forholder seg også til disse. Norge deltar dessuten i HELCOM-samarbeidet (Helsingfors Kommisjonen) som dekker Østersjøområdet.

HELCOM-landene er forpliktet til å etablere landbaserte overvåkningsløsninger basert på AIS innen midten av 2005. Etter hvert vil det trolig også komme et samarbeid mellom alle landene rundt Nordsjøen.

Automatisk identifikasjon

AIS er et elektronisk, automatisk og sivilt informasjonssystem hvor VHF-radio og GPS-teknologi brukes til å utveksle informasjon mellom skip og mellom skip og land.

Det kan være statiske data som skipets navn og identitetsnummer, størrelse og type skip, eller det kan være dynamiske data som posisjon, kurs, fart, hvor dypt skipet stikker og bestemmelsessted. Og ikke minst, informasjon om eventuell farlig last.

Landbaserte AIS-basestasjoner kan sende meldinger til skip innenfor et gitt områdepå en sikker og effektiv måte. Om bord i skipene presenteres AIS-data ved hjelp av elektroniske informasjonssystemer som blant annet inneholder elektroniske kart.

AIS støtter dessuten eksisterende navigasjonshjelpemidler ved at man kan utstyre forskjellige sjømerker med AIS- sendere (AtoN = Aids to Navigation) og overføre informasjon om operasjonell status, vannstand, strøm osv.

Norsk utstyr

Kongsberg Seatex har erfaring og ekspertise på GPS-området fra midten av 80-årene.

- Etter hvert som vi så konturene av AIS-regelverket, fant vi det naturlig å engasjere oss i utvikling og salg av både AIS-transpondere for bruk om bord i skipene og utstyr for infrastruktur på land. Vi regner oss i dag for å være en av verdens ledende leverandører av denne type transpondere i konkurranse med bl.a. Saab Transpondertech og Furuno, sier produktsjef Arne Rinnan hos Kongsberg Seatex.

Selskapet var blant de første i verden til å få sine transpondere sertifisert. De er også tidlig ute med komplette systemløsninger, hvor de så langt har leveranser til Mexico, England og Irland.

Demonstrator

- Men vi er i en innledende fase. Foreløpig er ingen operative systemer i drift. Det dreier seg så langt om demonstrasjonsanlegg. I Norge har vi satt opp en AIS-demonstrator i samarbeid med Kystverket med basestasjoner på Rundemand (Bergen), Vikedal (Haugesund) og Fedje, samt på plattformene Oseberg og Gullfaks A. I tillegg skal vi snart installere en stasjon i Horten, sier Rinnan.

Han presiserer at det ikke er snakk om prototyper, men fullt ut fungerende enheter som utmerket godt kan inngå i en senere permanent infrastruktur.

- Vi ser for oss en bratt etterspørselskurve. I løpet av noen måneder vil det komme anbudsforespørsler fra svært mange land, sier Rinnan. Han legger ikke skjul på at Seatex forventer en betydelig omsetning på dette markedssegmentet, men tallfeste det vil han ikke.

En del skip har allerede installert AIS-transpondere. Seatex har blant annet levert utstyr om bord i hurtigruteskipet Nordlys. Basisfunksjonaliteten og den grunnleggende teknologien i den landbaserte infrastrukturen er ferdig utviklet.

- Men en del andre funksjoner kommer i tillegg. Disse vil i en viss grad utvikles for hver enkelt installasjon, sier Rinnan.