"Sikrere" granater...

Tro ikke militærvesenet i USA er blitt mer humane. De tåler bare ikke for mye negativ omtale og bruker penger i bøtter og spann for å rense sitt renommé.

Et amerikansk firma kalt Liquidmetal Technologies tester sammen med US Army smågranater av en helt ny, amorf legering av wolfram. De skal ifølge forskningssjef Steve Collier, kunne erstatte ammunisjon laget av utarmet uran (DU).

Det har lenge vært omfattende diskusjoner rundt amerikanernes (og andres) bruk av utarmet uran som panserbrytende spiss i 20 og 30 millimeter ammunisjon.

Utarmet uran avgir en viss reststråling og kan fremfor alt forurense grunn og grunnvann i stridsområder.

Grunnen til at DU i det hele tatt brukes, er dels at stoffet har dobbelt masse i forhold til bly - og at det kjennetegnes av såkalt abrasiv penetrering: Når granaten treffer, fordampes de ytre sjiktene slik at prosjektilet blir selvskjerpende; en rest formet som en nål penetrerer målet.

Man oppnår samme anslagskraft med en wolframspiss - fordi metallet har samme masse, men spissen trykkes som regel flat mot målet uten å penetrere det.

De amerikanske forsøkene indikerer at det er legeringen som er hemmeligheten bak det forhold at wolframspisser nå oppfører seg som DU.

Vanligvis er metaller bygget opp av små krystaller ordnet i et strengt gitter. Men om man kan lage et tungt, hardt metall som wolfram slik at det nærmest er amorft, med atomene tilfeldig ordnet slik som i væsker og i glass (egentlig en ekstremt seig væske), så vil abrasiv penetrering kunne oppnås.

Men tro ikke at det helsemessige er OK: Forsøk utført i 2002 ved Armed Forces Radiobiology R&D Institute, viser ifølge doktor Alexandra Miller at små partikler av wolfram plassert under huden på rotter, gir svulster.

Stoffet er ikke radioaktivt, men irriterer cellene allikevel.