– Er nødvendig
Kystdirektoratet har foreløpig godkjent planverk for 510 terminaler, men regner med å komme opp i 550 totalt sett. – Vi er i full gang med verifikasjon av terminalene, der vi etterser at de faktisk har iverksatt de innmeldte tiltakene, forteller avdelingssjef Leif Jansen i Kystdirektoratet. Cirka 170 havner er ferdig verifisert, mens 60 ligger klare for verifikasjon.
Han innrømmer at det har vært vanskelig å selge inn behovet for ISPS-sikring til vanlige folk. – Folk har vært vant til åpne havner og fri ferdsel. På kysten spesielt har det vært en undring i forhold til at man må innskjerpe dette, sier Jansen.
Men mottagelsen har ikke bare vært negativ. – Dette demmer jo også opp for annen uønsket aktivitet på havneområdene, som tradisjonell kriminalitet. Vi har jobbet med å få folk til å forstå at denne sikringen er nødvendig, hvis ikke kan det få alvorlige konsekvenser for norske havner, sier han.
– Kunne vært gjort bedre
Norsk Havneforbund har beregnet at ISPS-sikring i snitt har kostet en million kroner pr. havneanlegg. – 35 av våre 51 offentlige medlemshavner har ISPS-anlegg. I vår undersøkelse fikk vi svar fra 26 havner, som til sammen hadde 86 anlegg. Til sammen var kostnadene på 86 millioner kroner for disse anleggene, sier direktør Rune Mjøs i Norsk Havneforbund.
– I tillegg kommer alle de private anleggene. På nasjonalt basis kommer vi opp i et enormt tall, legger Mjøs til.
Han ser nytten av å innføre et sikkerhetsverktøy ved havnene, men tror det kunne ha vært gjort bedre. – Vi kunne fått mer hensiktsmessig ressursbruk dersom vi hadde hatt mer tid. Dette gikk veldig fort, ettersom amerikanerne dyttet regelverket gjennom, sier han.
Direktøren viser til at det er en rekke måter å ramme fartøy på som ikke blir ivaretatt av regelverket. Hvem som helst kan for eksempel stå på en bro og slippe sprengstoff ned på passerende fartøy.
– Når vi først skal bruke så mye ressurser på å bedre sikkerheten, ville det vært bedre om vi sto friere til å prioritere tiltak. Her er det snakk om et stivbent internasjonalt regelverk, som ikke er tilpasset norske forhold, mener direktøren.
– Alternativet hadde vært at det ble slutt på internasjonal skipsfart i havnen, sier sikkerhetssjef Alf Halsen ved Bergen og Omland havnevesen.
Gjerdene er kommet som en del av ISPS-kravene fra FNs sjøfartsorganisasjon IMO. Disse ble klubbet gjennom på rekordtid etter terrorhendelsene 11. september 2001, og omfatter havner og anlegg med internasjonal trafikk.
– Regelverket skal hindre at skip skal frakte våpen eller terrorister, eller at skip skal bli brukt som våpen i seg selv, forklarer Halsen. Alle passasjerskip i internasjonal fart, lasteskip over 500 GT, flyttbare boreinnretninger og havneanlegg som betjener slik trafikk, er omfattet av ISPS-regelverket.
Stopper ikke terrorister
Tiltakene innebærer gjerder, cirka 40 overvåkningskameraer og døgnbemannede porter ved de to havneterminalene Skolten og Dokken.
– Vi var nødt til å gjøre dette for å beholde internasjonal skipsfart i Bergen, sier sikkerhetssjefen. Havnevesenet definerer hele havneområdene som ISPS-områder.
– Det ville blitt håpløse arbeidsforhold om vi skulle hatt ulike fysiske barrierer inne på området, forklarer Halsen. Nå må de som skal inn på området identifisere seg og få bekreftet at de har et ærend der. Alle som har fast virke på havnen må ha eget ID-kort. Inne på havnen må ID-kortet være synlig hele tiden.
– Ingen besøkende skal gå på kaien uten å bli eskortert, sier Halsen. Havnevesenets plan ble godkjent i juni i fjor, og vil trolig bli verifisert av Kystdirektoratet omtrent ett år etter.
Halsen tror ikke at et smijernsgjerde alene vil stoppe en terrorist. – Men vi vil få mer oversikt over aktivitetene på området, og vil se om det er uønskede ting som skjer.
25 millioner kroner
ISPS-systemet opererer med tre beredskapsnivåer, der det nederste tilsvarer normalaktivitet i havnen og det øverste er rettet mot en konkret hendelse, for eksempel en bombetrussel.
Bergen har brukt mest på terrorsikring så langt, med sine 25 millioner kroner. På andreplass kommer trolig Trondheim med 11 millioner kroner.
– Vi hadde helt åpne havneområder, og måtte begynne fra bunnen. I tillegg ligger områdene midt i byen, dermed hadde politikere og byantikvaren sitt å si. Nå har vi fått gjerder som imøtekommer kravet til estetikk, og det førte til en dyrere løsning. Dette er også et stort prosjekt, geografisk sett, forklarer Halsen.
Finansieringen må havnene selv stå for. I Bergen er dette løst med å ta ta 360 kroner pr. lastefartøy som ankommer havnen, og 3,50 kroner pr. passasjer som kommer med båt.
– Det blir dyrere å reise og å sende gods, en liknende løsning som luftfarten, sier sikkerhetssjefen.
