- Kunne du ikke holde deg unna henne? Du forlater meg altså på puben for å ha deg med eksen min, sa Andreas Ohm mørkt.
Jeg visste at dette ville komme, men jeg var likevel ikke forberedt.
- Du sa forleden at forholdet mellom dere tilhører gamle dager. Du erklærte at du kun forholder deg til henne som prosjektdirektør, sa jeg.
Jeg så bort.
- Jeg prøver. Men det er ikke så enkelt. Det har du forstått for lengst. Du burde ha skygget unna henne, sa han stille.
- Jeg prøvde, men jeg fikk det ikke til, sa jeg.
Dette var ingen hyggelig situasjon. Andreas Ohm var min venn. Han var stokk konservativ, men han var like fullt min venn.
- Hva med henne og unge Carl?, spurte han uten å se på meg.
- Hun sier at de har svært god kjemi, men ikke på den måten, sa jeg.
Kaffemaskinen harket.
Da sjokket Gammel-Erik mot oss. Han var vill i øynene, og så seg rundt et par ganger før han hveste:
- Nå er det krig, gutter. Det blir ikke trivelig her framover. Ledelsen er forbannet over at du kontaktet avisa, Andreas, sa han.
- Det var ikke meningen at de skulle finne ut at det var meg. Det var en ulykke at det ble kjent. Men avisa har ikke skrevet noe, sa Andreas.
- De har ikke skrevet noe ennå. Men det kommer. Ledelsen mener du har opptrådt illojalt. Det passer dem godt at de planlegger å si opp en bråte med folk. De vil la deg gå i den samme runden, sa han
Det ble stille.
- De vil si deg opp, sa Erik.
