Oljeindustriens Landsforening(OLF) hevder det er mindre sannsynlighet for at ulykker på norsk sokkel fordi det ikke bores under samme trykk- og dybdeforhold som i Mexicogolfen. Men innen utgangen av mai starter Shell boringen av en ultradyp brønn på Gro-feltet.
Shell:
Norges dypeste
Funnet er gjort på 1376 meters havdyp, og brønnen er den dypeste det noen gang er gjort funn i på norsk sokkel, hele 3805 meter under havflaten. Deepwater Horizon boret på 1500 meters havdyp, og mange eksperter mener at det enorme trykket og lave temperaturen på havbunnen er årsaken til at hendelsen ble så katastrofal.
I USA vil det ikke bli gitt tillatelse til nye boringer på dypt vann før en granskningskommisjon har lagt fram sine konklusjoner. Men her hjemme vil Petroleumstilsynet foreløpig ikke foreta seg noe.
– Må utsettes
Miljøpolitisk talsmann i SV, Snorre Valen, vil at Shell utsetter boringen.
– Jeg vil komme med en klar oppfordring til Shell om å vente med denne boringen til man vet hva som var årsaken til ulykken i Mexicogolfen. Egentlig burde det vært en selvfølge å trå varsomt nå som vi har sett hva som kan skje under boringer på dypt vann, sier Valen.
Han synes det er skremmende at oljeselskapene tilsynelatende har boret på dypt vann uten planer for å stanse store oljeutslipp.
– Jeg utelukker ikke muligheten for at vi må stille krav til at det finnes løsninger for å stanse slike utslipp før selskapene skal få lov til å bore, sier SV-politikeren.
– Mangler teknologi
Bellona mener norske myndigheter må stanse all boring på dypt vann.
– Det er stor usikkerhet rundt teknologien som brukes til disse boringene. Utstyret er ikke blitt videreutviklet, og vi ser at BP ikke klarer å stanse utslippet. Derfor må all boring på dypt vann stoppes til det er utviklet ny teknologi, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Boring på dypt vann endrer ikke det fundamentale i boreprosessen, men det gjør nærmest alt mer komplisert. Riggene må være større for å kunne håndtere lengre borerør og borerørene må være sterkere og dermed tyngre. Utstyret på havbunnen må tåle ekstremt høyt trykk. Borekronene må være sterkere slik at de ikke smelter under de enorme temperaturene. Og det er vanskeligere for boreopertørene å beregne det korrekte trykket i brønnen, noe som er nødvendig for å unngå et brønnspark eller i verste fall en utblåsning.
Shell:
– Undervurdert risikoen
Tidligere boreekspert i Transocean, Søren Hartmann, sier til ingeniøren.dk at han tror oljeindustrien har undervurdert risikoen for en katastrofe av dette omfanget, og han regner med at katastrofen vil medføre betydelige endringer i prosedyrer, utstyr og beredskap under boringer på dypt vann.
Ifølge Wall Street Journal kom det i fjor en dansk studie som konkluderte med at mange dypvannsprosjekter er avhengige av prototyper og utestede teknologier, og at det er betydelig usikkerhet knyttet til hvordan disse systemene fungerer.
– Når ting går galt på dypt vann, er problemene vanskeligere å løse. Dersom vi kan nå ned til brønnhodet, har vi stor mulighet til å stanse utslippet. Men vi klarer ikke å nå brønnhodet på 1500 meters dyp, sier Daniel Eby, direktør i Cudd Well Control til WSJ.
