SFT-skepsis til bakteriedrepere

  • energi

– Vi vil følge opp dette overfor dem som bringer produktene ut på markedet, opplyser SFT i en pressemelding.

Midler som skal hindre bakterier, blant annet triclosan, utgjør en gruppe kjemikalier med mange samfunnsnyttige bruksområder, og de kan være viktige for desinfeksjon knyttet til mathygiene eller helse.

Uheldige effekter

Men de bakteriedrepende stoffene kan ha uheldige helse- og miljøeffekter dersom de spres i større omfang.

– De kan medføre dannelse av bakteriestammer med resistens for de midler en benytter. Enkelte av stoffene er også tungt nedbrytbare, og vi finner igjen rester av stoffene etter renseanlegg og i fisk eksponert for renset avløpsvann. Stoffene kan også være giftige for andre organismer enn bakterier i miljøet, ifølge SFT.

Bioakkumulerende

Triclosan er et mye brukt bakteriedrepende middel, også i de nye produktgruppene. Stoffet kan utgjøre en miljøfare fordi det er bioakkumulerende, det vil si at det opphopes i organismene, og er lite nedbrytbart. Det kan virke irriterende på hud, og det er reist spørsmål ved om triclosan kan gjøre sykdomsfremkallende bakterier mer motstandskraftige.

Kjemikalieforbruket øker

Innføringen av flere bakteriedrepende midler på markedet følger en internasjonal trend ved at forbruket av kjemikalier øker i takt med forbruksveksten i samfunnet. Ulike kjemikalier brukes i stadig større mengder, i flere sektorer, i flere typer produkter og produksjonsprosesser.

I EU-landene er det registrert om lag 100.000 kjemikalier, og stadig nye slippes ut på markedet, ifølge SFT.

Kjemikaliene kan gi fordeler i form av bedre produkter og lettere arbeidsprosesser, men i andre tilfeller kan produktene synes unødvendige.

– Ulempen er ofte at en rekke av kjemikaliene kan ha uheldige virkninger på helse eller miljø. Flertallet av kjemikaliene er ikke grundig undersøkt, og det vil ta svært lang tid før dette er tilfelle, påpeker SFT.

-Husk substitusjonsplikten

Med utgangspunkt i den store strømmen av kjemiske produkter, og at den som forurenser har ansvar for å forebygge forurensning og fare for forurensning, innførte Norge fra 1. januar 2000 den såkalte substitusjonsplikten.

Den sier at de virksomhetene som bruker et produkt med innhold av kjemiske stoffer som kan medføre en helse- eller miljøfare, har plikt til å vurdere om det finnes alternativer som gir mindre risiko. Det siste alternativet skal velges dersom det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

Dette gjelder både for brukere i privat og offentlig sektor, i produksjonsvirksomhet og i tjenesteytende virksomhet.

Virksomhetene som bringer bakteriedrepende produkter ut på markedet, har gjennom substitusjonsplikten en plikt til å vurdere hvilken helse- og miljøfare de kan medføre, og om det finnes alternativer som medfører mindre risiko. I noen tilfeller kan nytteverdien forsvare at produktene brukes.

– Vi vil overvåke hvordan virksomhetene følger opp substitusjonsplikten når nye bakteriedrepende produkter føres ut på markedet, understreker SFT.

Biociddirektivet

De bakteriedrepende midlene inngår som en av mange produkter/produktgrupper i et nytt godkjenningsregelverk i EU, det såkalte ”Biociddirektivet”. Dette skal gjennomføres i Norge og forslag til forskrift er nå på høring.

Direktivet ventes å tre i kraft i januar 2001. I henhold til dette regelverket skal stoffer som har en bakteriedrepende virkning, sjekkes om de har mulig helse- og miljøeffekter. Effektiviteten skal også vurderes før de kan tillates brukt i desinfeksjonsmidler.

Det kommer imidlertid til å ta flere år før EU får vurdert de aktuelle bakteriedrepende stoffene. Inntil dette er på plass, må dagens regelverk benyttes.