I dag finnes det ikke noe obligatorisk dokument som gir trygghet for at et bygg er klarert for byggefeil og skader.
- Det burde være obligatorisk med tilstandsrapport ved nybygg og kjøp og salg av boliger og ved eiendommer der konsekvensene av dårlig inneklima kan bli store, som skoler og barnehager, sier sivilingeniør Trond Bøhlerengen ved Byggforsk til Teknisk Ukeblad.
Han får følge av professor Svein Bjørberg i Multiconsult. Han var prosjektleder for utarbeidelsen av den norske standarden for tilstandsanalyse for byggverk, NS 3424, som kom i 1995.
- Danskene har hatt krav om obligatorisk gjennomgang, dvs. tilstandsanalyse, av nybygg siden 1987 ("Byggeskadefonden") og ved eierskifte siden 1995 ("Huseftersynsordningen"). For å sikre kvalitet i norske boliger, anbefalte jeg for et år siden, på vegne av Rådgivende ingeniørers forening, Stortinget om å innføre obligatorisk sertifisering av boliger. Stiftelsen Byggsertifisering har systematikk for dettep men det er behov for forenkling og samkjøring med andre. Problemer med byggefeil og byggskader har preget byggenæringen i mange tiår. Ny plan- og bygningslov skulle bidra til bedre kvalitet, men vi mangler obligatoriske rapporteringer som gjør det mulig å etterprøve virkningen av den nye loven, sier Svein Bjørberg.
Øker kompetansen
Bøhlerengen og Bjørberg er to sentrale forelesere på kurset Tilstandsanalyse av bygninger som Norges Bygg- og Eiendomsforening og Faggruppen for Bygg og Anlegg og TEKNA/NITO arrangerer i samarbeid med Tekniske Foreningers Servicekontor i Oslo 8. og 9. mars.
For om det ikke finnes obligatoriske byggsertifiseringer i Norge, er det etablert forskjellige tematiske analysemetoder, som "Byggsertifisering" og "Økoprofil". Hensikten med kurset er å øke kompetansen hos dem som utfører tilstandanalyser i dag.
- Fordi det ikke er noe krav, har tilbud om sertifisering ikke nådd frem i markedet. Dagens systemer er nok noe for tunge og må forenkles. Men uansett forenklede systemer, vil sannsynligheten for bruk av sertifikater først komme den dagen det blir obligatoriske krav, sier Bjørberg. Han mener de som gjør sitt livs investering på boligsiden, burde ha et sertifiseringsdokument i ryggen. Igjen viser han til danskenes gode erfaringer med obligatoriske ordninger som har bedret kvaliteten i deres byggenæring.
- Aktiv bruk av tilstandsanalyse vil avdekke latente kostnadsbomber for huseieren. Både Husbanken og Forbrukerrådet ønsker obligatoriske tilstandsrapporter, som dessuten utvilsomt vil gjøre det vanskeligere for useriøse aktører i bransjen. De blir rett og slett avslørt, legger han til.
Takst duger ikke
Trond Bøhlerengen viser til forfallet av offentlig bygningsmasse og at tilstandsrapporter gjør at vi kan følge med på byggets helsetilstand. Dermed kan vi forhindre at forfallet går så langt at bygget ikke kan reddes, eller at vi må inn med kostbart vedlikehold samt utbedre følgeskader.
- De som utfører slike analyser, må ha solid kunnskap innen bygningsfysikk og byggeteknikk, både da bygget ble bygget og hvordan vi bygger i dag. Dagens systemer bygger på tre nivåer. Først en visuell kontroll, supplert med enkle målinger og registrering av eventuelle symptomer. Deretter, om det er nødvendig, tar vi for oss konstruksjonen og gjør fysiske inngrep med måleutstyr for å finne årsaken til symptomene.
Det er viktig å ikke blande begrepet takst inn i tilstandsanalyser. Takst er bare en vurdering av hva markedet er villig til å betale for et objekt, sier Trond Bøhlerengen.
