Bruk av fremtidsscenarier er vanlig i klimaforskning. (Bilde: colourbox.com)

Ser inn i fremtiden

  • Klima

Foresight, eller fremtidstenkning, er på fremmarsj i Norge. Metoden tas i bruk av stadig flere aktører og over et stadig bredere spekter av problemstillinger, viser en ny rapport fra Forskningsrådet.





Klimautfordring

– Man kan tenke seg at utfordringene og dilemmaene knyttet til for eksempel klima og energi forsterker behovet for fremtidstenking, sier Jan Dietz i Forskningsrådet i en pressemelding.

Norge har hatt en økning i antall fremtidsprosjekter fra rundt 70 i 2003 til 400 i 2009.

– Finanskrisen har gitt mange en kraftig påminnelse om behovet for fremtidsberedskap, sier Dietz.

Undervisningstilbud

Handelshøyskolen BI og ved Universitetet i Tromsø har undervisning i fremtidstenkning og et tilbud er under etablering ved Universitetet i Stavanger.

Foresight er et samlebegrep for alle metodene som kan brukes til å tenke strategisk rundt kreftene som driver samfunnsutviklingen.









Nettverk

Den vanligste metoden innenfor foresight er bruk av scenarier, som skal hjelpe beslutningstakere å stille bedre spørsmål og forberede seg på uforutsette endringer.

– Tradisjonelt har fremtidstenkningen foregått innenfor den enkelte bedrifts vegger. Nå er det blitt vanligere å jobbe i nettverk. Vi ser at foresight mer og mer brukes til å styrke samarbeidet i regioner og næringsklynger, forteller Dietz





Mer forskning og innovasjon

En regional klynge som bruker foresight, er NODE (Norwegian Offshore and Drilling Engineering), som samler et 50-talls sørlandsbedrifter innenfor oljeservice og engineering.

– Eksempler som NODE viser at fremtidstenkningen mobiliserer til mer forskning og innovasjon. Poenget er at fremtidstenkningen styrker samspillet mellom næringslivet, forskningsmiljøene og det offentlige, sier Dietz.