Det butter i bransjen, du har passert 60 og får tilbud om å søke førtidspensjon etter AFP-ordningen. Hva gjør du da?
Valget er enkelt, vil mange kanskje mene. Men likevel ikke enkelt, avhengig av den enkeltes situasjon. Terje Søyland hos Ericsson i Grimstad fikk et slikt tilbud allerede ved Ericssons nedbemanninger i fjor høst. Etter nøye vurdering takket han ja, selv om han på ingen måte følte seg klar for pensjonisttilværelse.
- Etter vinterens og vårens dramatiske kutt i arbeidsstokken hos Ericsson er jeg likevel glad for den beslutningen jeg tok, sier Søyland.
Så skriften
Søyland er utdannet sivilingeniør fra NTH i 1967 med teletransmisjon som spesialfelt. Som så mange andre havnet han i daværende Televerket, senere Telenor. De første årene i arbeid var på ingen måte preget av dramatiske omskiftinger. Han sto på Telenors lønningsliste helt frem til 1996.
I 1982 ble han med på flyttelasset da Teleskolen flyttet fra Oslo til Grimstad. Etter to år gikk han over i teknisk avdeling i sør distrikt, hvor han jobbet med nettplanlegging.
På 90-tallet ble arbeidsklimaet tøffere også i Telenor. Endringer i organisasjonen og ny teknologi førte til at tusenvis av mennesker måtte omskoleres eller finne seg nytt arbeid. Prosjektet Televerkets Nye Muligheter (TNM) skulle ta seg av dette.
- Kona jobbet også i Telenor, og stiftet bekjentskap med TNM i 1993. Etter to måneders etterutdanning skaffet hun seg ny jobb på egen hånd. Tre år senere så jeg selv skriften på veggen. Mitt arbeidsområde, langsiktig nettplanlegging, ville sannsynligvis bli flyttet til Oslo, sier Søyland.
Han var den gang 56 år, og trodde egentlig at han var for gammel til å få ny jobb. - Jeg tok likevel kontakt med Ericsson, og ble positivt overrasket. De hadde bruk for meg!
Tøffere tider
Søyland begynte sin Ericsson-karriere i 1997. Allerede to år senere lanserte konsernledelsen i Stockholm sitt "Fit for the Future" program, hvor hele organisasjonen skulle trimmes. I klartekst betydde det at utviklingsavdelingen på Sørlandet skulle flyttes til Oslo.
Etter massive protestaksjoner ble beslutningen omgjort, og Ericsson flyttet inn i nye lokaler i Grimstad. Fremtiden så lys ut. Men situasjonen i IKT-bransjen er snudd opp ned i løpet av de siste par årene. Tusenvis av telekomansatte verden over har mistet jobben. For Terje Søyland i Grimstad betyr det nye utfordringer.
Vil undervise
Han blir AFP-er, men har ikke tenkt å sette seg ned i sofaen for å visne. De som har møtt Søyland, og det har mange etter blant annet 16 år som formann i arbeidsutvalget for Norsk TeleForum, vet at han fremstår som en veltrimmet mann i sin beste alder.
Søyland tok pedagogisk seminar allerede i forbindelse med flyttingen av Teleskolen, og det kommer godt med nå.
- Jeg har allerede et vikariat hvor jeg underviser i matematikk i den videregående skolen. Det er svært spennende, selv om det er skremmende å se det svake nivået. Jeg tror samtidig at min bakgrunn og erfaring fra næringslivet kan gjøre undervisningen mer interessant for elevene, sier Søyland, som håper på noen flere undervisningstimer fra høsten.
- Men ikke full stilling. Jeg har tre forholdsvis små barn, fra 11 til 17 år, som jeg gjerne vil ha mer tid til. Kona går over fra 40 til 80 prosent stilling. Dermed vil husfarrollen bli betydelig utvidet, sier Søyland.
- Barna har for øvrig vært med i hele jobbskifteprosessen. I begynnelsen var de nok bekymret, men er etter hvert blitt mer positivt innstilt, særlig til min nye lærerrolle, sier han.
Lyspunkter
Samtidig setter han seg selv også på skolebenken. Timeplanen inneholder imidlertid ingen teknologisk tunge og intrikate fag, bare fransk og spansk.
Søyland gjør seg også sine tanker om IKT-fremtiden i Grimstad. - På litt sikt er det ikke sikkert at Ericsson-oppsigelsene vil slå negativt ut. Vi ser allerede nyetableringer i regi av Teknologiparken. Dersom flere kommer til, og dersom de lykkes, hvilket bare fremtiden vil vise, kan vi få mer balanse i miljøet uten så stor avhengighet av den ene store og dominerende aktøren, sier Søyland.
