Yngve Slyngstad er sjef for Norges Bank Investment Management. Han mener veksten i oljefondet (innfelt) har vært utrolig.
Yngve Slyngstad er sjef for Norges Bank Investment Management. Han mener veksten i oljefondet (innfelt) har vært utrolig. (Bilde: Larsen, Håkon Mosvold/NTB Scanpix/Montasje)

OLJEFONDET

Se utviklingen: I natt bikket Oljefondet en verdi på over 1000 milliarder dollar

– Utrolig, ifølge Oljefond-sjefen

Da klokken var ett minutt over to natt til tirsdag 19. september, bikket Oljefondet en markedsverdi på over 1000 milliarder dollar.

Det er første gang fondet er verdt så mye.

Det var Norges Bank Investment Management (NBIM) som meldte om milepælen på sine nettsider.

– En utrolig vekst

Ifølge meldingen handler verdistigningen blant annet om styrking av hovedvalutaene mot dollar.

– En styrking av hovedvalutaene mot dollar og positiv utvikling i aksjemarkedene har ført til en rask økning i fondets verdi målt i amerikanske dollar i 2017, heter det i meldingen.

Oljefond-sjef Yngve Slyngstad, uttaler i pressemeldingen at det er en milepæl for dem.

– Da fondet fikk sin første tilførsel av oljepenger i mai 1996, tror jeg ingen forestilte seg at fondet kom til å nå 1000 milliarder dollar. Dette er en milepæl. Veksten i fondets markedsverdi har vært utrolig, sier Slyngstad.

Målt i norske kroner bikket oljefondet i år også en verdi på over 8000 milliarder kroner – eller åtte billioner.

For øyeblikket er markedsverdien noe i underkant av dette – om lag 7811 milliarder kroner.

Trakk fondet ut av kull

Oljefondet ble etablert i 1990 som et finanspolitisk instrument for å sikre langsiktige hensyn ved bruk av statens petroleumsinntekter.

Fondet ble etablert for å gi myndighetene større handlingsrom i den økonomiske politikken ved fallende oljepriser eller nedgang i fastlandsøkonomien, ifølge NBIM.

– Det skulle også være et redskap for å håndtere de statsfinansielle utfordringene knyttet til økte pensjonsutbetalinger og avtalende petroleumsinntekter. Fondet skulle derfor investeres langsiktig, skriver NBIM på sine nettsider.

Det har vært en rekke diskusjoner rundt Oljefondets investeringsprofil, og fondet har endret karakter etter hvert som årene er gått.

Blant annet ble det full enighet på stortinget i 2015 om at Oljefondet skulle trekkes ut av kullselskaper.

– Dette vil bli lagt merke til internasjonalt  og kan bidra til endret atferd i selskaper. Dette er en stor dag, sa Senterpartiets Geir Pollestad ifølge E24.

– Klimaverstinger

Det har også kommet forslag om å trekke Oljefondets investeringer ut av olje- og gasselskaper. Blant annet har både Miljøpartiet de Grønne og SV ønsket en slik dreining av fondets investeringer.

Tematikken ble aktualisert av Framtiden i våre hender tidligere denne måneden. Ifølge organisasjonen investerer Oljefondet over 100 milliarder kroner i åtte av de ti selskapene som bidrar aller mest til å «sabotere klimareguleringer».

Blant selskapene som nevnes finner man både oljeselskapene BP og ExxonMobil, samt BASF.

– Etikkrådet har her en åpenbar mulighet til å vurdere selskapene opp mot  det såkalte klimakriteriet, som åpner for at selskaper som har bidratt særlig negativt til klimaendringer kan ekskluderes fra fondet, uttalte Framtiden-leder Anja Bakken Riise.

Det har også i den senere tid vært spørsmål om hvilken vei fondet skal ta videre. Over lenger tid har Oljefondet bedt regjeringen om å få investere i infrastruktur, som eksempelvis vindprosjekter. Men det ble avslått av stortinget i sommer.

Oljefondsjef Yngve Slyngstad uttalte da ifølge Bloomberg at infrastrukturinvesteringene ikke lenger var veldig viktig for dem.

Kommentarer (19)

Kommentarer (19)