Se hva som rører seg under veien

I HOPETALL: Vestregate i Arendal er gravd opp for å gi byens befolkning nytt vann- og avløpssystem. Nye rør for fjernvarme og OPI-kanal for trekkerør skal også få plass. Alle de gule rørene er Telenors. Flere av dem er fra krigens dager, og ble bundet opp fordi de ikke tålte å bli flyttet på. De kunne ikke fjernes, fordi man ikke klarte å finne ut om de fortsatt var i bruk.Bilde: Kristian Johnsen, Asplan Viak

DÅRLIG VEIKVALITET: Graving for rør og kabel i tettbygde strøk skjer i stort omfang, og til dels med sviktende anleggsutførelse, ifølge en ny rapport. Dermed blir dårligere veikvalitet er et problem for trafikantene. Et mål for rørarbeidene i Arendal er det imidlertid å få til en miljømessig forbedring av gateløpet. Byens nordlige hovedadkomst, Blødekjær, skal gis et ansiktsløft og bli mer trafikksikker.Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak

KOMPLISERT: Det tetter seg til under bakken. Spesielt i byene ligger ofte de ulike kabel- og rørsystemene over hverandre og i konflikt slik at tilkoblinger, vedlikehold og fornyelse blir komplisert, slår en ny rapport fast. Det betyr dårlig sikkerhet, mener flere kabel- og røreiere. Bildet er fra kabel- og rørarbeider på Vestregate (R420) i Arendal.Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak

FLERE FLUER I EN SMEKK: Strekningen Vestregate - Blødekjær - Parkveien graves opp for å legge rør for fjernvarme til Arendalitter. Samtidig benyttet kommunen anledningen til å fornye det gamle vann- og avløpssystemet, og fjerne rør og kabler man fant ut ikke var i bruk. Dermed reduseres risikoen for ny oppgraving om få år. Anleggsperioden er på halvannet år, og arbeidene skal være ferdig til sommeren.Bilde: kristian Johnsen, Asplan Viak

GRUNNE KABLER: Et problem under anleggsarbeidet på R420 i Vestregate i Arendal er at mange av kablene ligger for grunt. I tillegg bestemte veivesenet at veien skulle senkes, fordi asfaltlag i flere år var lagt oppå hverandre og forårsaket drenasjeproblemer. I følge REN-standarden bør det være minst 60-70 cm mellom kabel og veioverflate, men dette er til syvende og sist opp til kabelselskapene å avgjøre.Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak

I BRUK ELLER IKKE? Her krysser Telenors kabler og Agder energis strømkabler veigrøfta. Kveilen med strømkabler til venstre fant man til slutt ut at ikke var i bruk. Metoden var å sprenge av kablene og se hva som skjedde, en såkalt kontrollert utkobling. Å måle aktiviteten på signalstyrken var ikke mulig.Bilde: Kristian Johnsen Asplan Viak

REDUSERER RISIKOEN: Her er en forskaling med trekkerør klar for støping i Vestre gate. Trekkerørene legges for at kabelaktører som vil trekke kabler i framtiden skal slippe å grave opp veien på nytt. Rørene kapsles inn i betong for å redusere risikoen for at andre rør- og kabeleiere graver over kablene ved senere gravearbeider. Armeres med jern i bunn.Bilde: Kristian Johnsen, Asplan Viak