Energeia vil bygge fire store solkraftverk i kommunene Gjøvik, Søndre Land og Østre Toten. Som kompensasjon tilbyr de kommunene millioner i tomteleie – eller direkte eierskap i kraftverkene.
Får alle de fire kraftverkene konsesjon, vil de til sammen produsere like mye energi som et av Norges største vannkraftverk.
– Vi ønsker å utvikle, bygge og ikke minst eie solkraftverk, sier prosjektutvikler Jarl Egil Markussen til Teknisk Ukeblad (TU).
– Tanken er at vi skal eie kraftverkene selv og drive dem så smart som mulig, sier han.
Energeia har fire prosjekter i formell prosess hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og ti andre prosjekter de forventer å ha i formell prosess i løpet av første kvartal 2023.
Fornøyde kommuner
Med høyere strømpriser har det blitt lønnsomt å bygge bakkemonterte solkraftverk i Norge. TU har tidligere omtalt Solgrids planer for et kraftverk på 7 megawatt-peak (MWp) i Stor-Elvdal. Men nå kommer Energeia med langt større planer. Målet er 4 store kraftverk som til sammen kan produsere 352 gigawattimer (GWh).
Energeias solenergiplaner
- Øystadmarka solkraftverk (Søndre Land): 150 MW
- Seval Skog Solkraftverk (Gjøvik): 75 MW
- Mæhlum Solkraftverk (Gjøvik): 35 MW
- Store Nøkleberg Solkraftverk (Østre Toten): 33,5 MW
- Andre planlagte kraftverk i Norge 352 MW
– Vi så allerede i 2020 at dette kom til å bli lønnsomt i Norge. Og det var før den store prisveksten vi har hatt på strøm det siste året, sier Markussen.
De fire kraftverkene ligger i henholdsvis Gjøvik, Søndre Land og Østre Toten. Selskapet har allerede arrangert flere folkemøter, og oppslutningen om kraftverkene virker stor.
Rådmann Arne Skogsbakken i Søndre Land mener det er viktig at kommunen kan bidra til miljøvennlig strømproduksjon.
– Det er også viktig for oss at anlegget i tillegg til å gi inntekter vil medføre at kommunen bidrar med miljøvennlig strømproduksjon i lang tid framover, uttalte han nylig til Oppland Arbeiderblad. Kommunen støtter planene, og en forhåndsmelding er sendt NVE. Kraftverket heter Øystamarka, blir på hele 150 MWp og vil dekke et areal på 1700 dekar.
Også på Gjøvik er de positive:
– I stedet for symbolpolitikk i klimaspørsmål bør vi ha konkrete tiltak. Og et solkraftverk er et slikt konkret grep, uttalte Gjøvik-ordfører Torvild Sveen til Oppland Arbeiderblad da intensjonsavgtalen med Energeia ble inngått.
Betaler millioner for leie
Både i Søndre Land og på Gjøvik vil Energeia betale millioner for leie av jorda. For Søndre Land er avtalen å betale et årlig vederlag på 423.811 kroner i 35 år, med start idet selskapet får konsesjon for strømproduksjon. 335.309 kroner av dette er såkalt regulerbar leie, som kan justeres dersom realiserbar effekt av anlegget er større eller mindre enn prosjektert og dersom strømprisen endrer seg betydelig.
Energeia
Energeia AS er et privat selskap etablert i Oslo i 2010. Selskapet har kontorer i Norge, Nederland, Italia og Myanmar.
Eies av noen av Norges rikeste familier. Daglig leder Viktor Erik Jakobsen eier 26 prosent av aksjene. Sundt AS, som eies av Sundt-familien, eier også 26 prosent. Canica, som er investeringsselskapet til Stein Erik Hagen med familie, eier en mindre aksjeandel. Det samme gjør de ansatte i Energeia AS.
Selskapet solgte to solkraftverk i Italia i fjor og eier for tiden ett solkraftverk i Nederland. De har mange prosjekter under utvikling i Norge, men Gjøvik og Seval skog er først i løypa
Energeia AS har aldri bygd solkraftverk i Norge før. Men i fjor kom prisen på utstyr så langt ned at det er blitt lønnsomt å bygge solkraftverk her i landet også.
Etter det Energeia kjenner til, vil solkraftverket på Vardalsåsen bli det største i Norge hvis det blir realisert. Foreløpig er det ingen konsesjonssøknader hos NVE på den størrelsen.
Kilde: Daglig leder Viktor Erik Jakobsen i Energeia AS
Det resterende beløpet på 88.502 kroner er for retten til å drive landbruksvirksomhet og kan kun reguleres etter konsumprisindeksen. Hvis man da tar utgangspunkt i 35 år med dette beløpet, blir det en inntekt for kommunen på drøyt 14,8 millioner, men sluttsummen blir formodentlig høyere, skriver Oppland Arbeiderblad.
I mai inngikk Energeia et samarbeid med Eidsiva om å utvikle storskala solkraft i Norge.
– Eidsiva og Energeia har som ambisjon om å utvikle en prosjektportefølje med solkraftverk på Østlandet for å bidra til norsk fornybar energiforsyning, uttalte konsernsjef i Eidsiva Øistein Andresen i en melding. Eidsiva er et av Norges største energi- og infrastrukturkonsern og eier Norges største nettselskap, Elvia.
Energia er på sin side eier av EAM Solar ASA, som tidligere har investert i solkraft i Italia. Energia eier og driver i dag et solkraftverk i Nederland på 12 MWp.
I prosjektene de to selskapene nå jober med å få realisert i Norge, vurderes det å etablere en form for kombinasjonsdrift av solkraftverk og landbruksvirksomhet på samme landareal. Planen er nydyrking av skog til gress for etablering av innmarksbeite og annen tilknyttet landbruksvirksomhet. TU har tidligere skrevet om hvordan solceller kan ha en heldig effekt på landbruk og matproduksjon.
Vurderer også batterier
Omdanning av skog til dyrket mark oppfattes som oftest å ha en negativ karbonbalanse, ved at det frigjøres mer karbon til atmosfæren ved hugging av skog enn den dyrkede marken kan fange over tid. Men Energeia hevder at de i stedet vil skape et positivt klimaregnskap ved etablering av slåttemark. «Slåttemark som røktes med slått en gang i året og ikke pløyes, er tilsynelatende den naturformen som fanger mest karbon pr. dekar årlig,» skriver selskapet på sin nettside.
Ifølge Energeia er Seval Skog på Gjøvik lønnsom uten subsidier:
«Samlet kostnad for produksjon av elektrisitet basert på 30 års drift og før rentekostnader vil være under 20 øre kWh og representerer dermed en konkurransedyktig produksjon av fornybar energi i Norge», skriver selskapet på sine hjemmesider.
Av de fire kraftverkene som Energeia planlegger å bygge, mener Markussen at solkraftverket Seval Skog i Gjøvik kommune er det som først vil stå klart. Dette er på 75 MWp og vil få en årsproduksjon på 90 GWh. Det tilsvarer forbruket til 3750 husstander.
Prosjektet er etablert i samarbeid med Gjøvik kommune, som også er grunneier av eiendommen på nesten 1000 dekar. Investeringsrammen er ca. 500 millioner kroner, og prosjektet skal bidra til samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner for kompetanseutvikling på solenergi.
– Da vi startet arbeidet vårt i 2020, kom vi i kontakt med Gjøvik kommune litt ved en tilfeldighet. Nå har vi fått til et godt samarbeid og har planlagt to prosjekter der, forklarer Markussen.
Energeia ser også på muligheten for å installere batterier i sine solparker for å kunne balansere kraftproduksjonen på en bedre måte. Men er det lønnsomt å installere batterier?
– Vi har ikke detaljerte regnestykker på dette ennå, men vi er kjent med at Statnett har brukt penger på å kjøpe kapasitet fra produsenter for å balanser nettet, sier Markussen.
Agder Energi vil også bygge
Så seint som i mai ga NVE den første konsesjonen til et bakkemontert solkraftverk. Denne ble gitt til tidligere omtalte Solgrid i Stor-Elvdal. Men nå forventer NVE mange flere søknader:
– Omfanget av norsk solkraft er foreløpig lite, men det vokser jevnt. I årene framover forventer vi at solkraft vil bli et stadig viktigere bidrag til kraftsystemet vårt, uttaler Inga Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen til NVE, i en melding. Her planlegges byggestart i 2023.
Flere andre selskaper har varslet interesse for å bygge bakkemonterte solkraftverk i Norge, blant dem er Agder Energi, som ønsker å bygge et kraftverk på 12 MWp i Birkenes kommune i Agder.
I tillegg til de fire prosjektene vest for Mjøsa, jobber Energeia også med nye prosjekter på Ringsaker, der de har blitt enige med en bygdeallmenning om å få etablere kraftverk på deres område.
– Her er vi enige om fire mulige lokasjoner, og samlet effekt der er 385 MW. De fire prosjektene varierer litt i størrelse. Det er jo ikke sikkert at vi får konsesjon for alle fire, men det er i hvert fall det vi jobber ut fra, sier Markussen.
Kombinasjonsdrift, der solceller kombineres med matproduksjon eller beitedrift på samme areal, er kjent under begrepet Agrivoltaics og er blitt mer og mer vanlig i andre europeiske land.
