NEVROSENTERET: Nevrosenteret under bygging. FOTO:ARKITEKTEN (Bilde: ARKITEKTEN)

Samstemte materialer

  • nyheter_bygg

Tegl, tre, glass, betong, stein og aluminium er de vanligste byggematerialene i Norge. Men det er mange flere, eksempelvis stål og plast. Hva er det så som får arkitekten til å velge de ulike materialene? Og hvorfor er det viktig å bruke flere materialer i samspill?

Sivilarkitekt John Arne Bjerknes hos Narud - Stokke - Wiig (NSW) sier at økonomiske hensyn veier tungt - ved siden av det han kaller de åpenbare prosjektspesifikke, konseptuelle hensyn. Materialvalgene må ligge innen standardønskene. Store oppdragsgivere har ofte sterke føringer når det gjelder materialvalg, men med klare påvirkningsmuligheter for utformerne.

Materialene må settes inn og fungere i en helhet. Bjerknes viser til det store prosjektet arkitektfellesskapet NSW, Medplan og Arstad holder på med i Trondheim: St. Olavs Hospital. Der dominerer tegl. Tegl i flere varianter fra helt hvit til mer rustikk. I tillegg er det benyttet mye treverk i fasadene sammen med betong og glass. Men fargene ligger svært nær hverandre på alle materialene. Variasjonen ligger i materialstrukturen, mens fargen skaper samhørighet og orden.

Grundige vurderinger

Ved alle store prosjekter går arkitekt og byggherre grundig gjennom kostnadene til drift og vedlikehold. Ved ethvert materialvalg blir vedlikeholdskostnadene vurdert. Den som har begrensede midler til investering, må fra tid til annen akseptere noe høyere utgifter til vedlikehold. Alternativet er å velge materialer med lavere investeringskostnader som får en patina ved elding som kan aksepteres. Når vedlikehold debatteres, vil de aller fleste eiendomsutviklere og offentlige myndigheter trekke frem teglsteinen, et såkalt vedlikeholdsfritt materiale. Men hele Norge skal ikke og kan ikke utformes i tegl, ifølge Bjerknes. Dessuten er investeringskostnadene relativt høye.

Materialvalg er en meget bevisst prosess. Viktige kriterier er tekniske egenskaper, mulighet for elding med "verdighet og karakter" og hvilke assosiasjoner materialet skaper. Hospitalet i Trondheim har fått tegl på fasadene som vender ut mot gatene, det offentlige rom. Fasader høyere oppe og de som vender inn mot gårdsrommene har fått lettere materialer: Beslag og trekledning. Også malt glass er brukt som ytterkledning.

- For store anlegg, der det er ønskelig å bryte ned inntrykket i mindre enheter, benyttes ofte flere typer materialer. Strategien vil være uløselig knyttet til omgivelser og arkitektonisk konsept, fastholder Bjerknes.

Estetisk vedlikehold

Alle bygninger krever vedlikehold. I utgangspunktet er det ikke negativt å velge materialer som krever det. Snarere tvert om i mange tilfeller. Mye vedlikehold er heller ikke teknisk begrunnet, men utføres av estetiske årsaker.

- Generelt sett kan de fleste materialene kombineres. Unntakene er visse metaller som ikke går sammen. Spørsmålet er heller om det er nødvendig med en så bred palett i mange prosjekter, bemerker Bjerknes.

Selvsagt forekommer det i ettertid at visse materialer ikke har den bestandigheten ekspertene forventet. Dette gjelder særlig nye materialer.

Det er i stor grad byggevareindustrien som sitter med ansvaret for å introdusere nye byggevarer. Et eksempel er eternittplatene på 60-tallet. Bjerknes mener likevel at arkitekter bør og skal utfordre industrien, og de må være villige til å våge seg på nye materialer. Uten denne holdningen vil det ikke skje noen utvikling. All byggevirksomhet er en kalkulert risiko, ifølge arkitekten.

Utfordringen er riktig kombinasjon

Det har vært en klar dreining på arkitektsiden til fordel for å bruke tre i sin opprinnelige form, oljet eller ubehandlet. Vi finner malmfuru, lerk, eik eller andre tresorter både innvendig og utvendig. I tillegg er det en viss vridning til å benytte naturmaterialer som de er uten for mye overflatebehandling.

- I mange prosjekter kombineres materialer og farger som står i stor kontrast til hverandre. Gamle bygningsmiljøer var normalt mer homogene. Utfordringen i store prosjekter er som regel å utvise nøkternhet nok og sette sammen en materialpalett som underbygger grunnleggende ideer og konsept i prosjektet, bemerker John Arne Bjerknes.