At ørkensolen er langt sterkere enn hva som stråler ned på oss her oppe i nord, er ingen hemmelighet.
Promillesol
Forskere ved EU-kommisjonens energiinstitutt foreslår nå å sette opp en rekke enorme solkraftanlegg i ørkenen, og har regnet seg frem til at Europas energibehov kan dekkes bare ved å fange fattige 0,3 prosent av Sahara-solen, skriver britiske Guardian.
Forskerne mener strømmen kan genereres enten gjennom fotovoltaiske celler eller ved å konsentrere solstrålene for å koke vann og drive turbiner.
Solceller i Sahara skal kunne generere opptil tre ganger så mye elektrisitet som like paneler i nord-Europa.
Likestrøm
Høyspente likestrømsledninger skal kunne frakte elektrisiteten fra Sahara til for eksempel Danmark og Storbritannia. Disse landene skal også kunne eksportere i perioder med overskuddsstrøm fra fornybare kilder.
Likestrømsledningene har langt lavere energitap enn de vanlige vekselsstrømledningene, og passer dermed spesielt godt til slik langdistansetransport.
Infrastruktur
Forsker Arnulf Jaeger-Waldau ved energiinstituttet sa på Euroscience Open Forum i Barcelona tidligere i uken at mye av kostnadene ved å bygge strømkilder i Sahara vil måtte legges ned også i infrastruktur i middelhavslandene.
Verken Italia, Spania, Hellas eller Tyrkia har nemlig kapasitet i sine strømnett til å transportere slike mengder strøm som skal kunne produseres i den afrikanske ørkenen. Derfor foreslår forskerne å bygge et slags supernett fra Marokko i sør til Island i nord.
Dyrt prosjekt
Forskerne innrømmer imidlertid at det vil ta lang tid og enorme investeringer før et slikt prosjekt kan være ferdigstilt.
Anslaget går på at en investering på rundt 450 milliarder euro, altså rundt 3 600 millarder norske kroner, vil kunne gi 100 GW solkraft innen 2050.
- Det største fotovoltaiske systemet finnes nå i Leipzig og har en kostnad på rundt €3,25 (26 kroner) per watt. Hvis vi kan realisere det i Middelhavet, for eksempel i Sør-Italia, vil det gi strømpriser på rundt 15 eurocent (1,20 kroner), noe under hva den gjennomsnittlige europeiske strømkunde i dag betaler, sier Jaeger-Waldau.
En av åtte
EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC) peker på fotovoltaiske celler som en av åtte teknologier som blir viktige på kort- til mellomlang sikt.
- Hvis vi ikke slår sammen ressurser og funn i hele Europa, og slipper løs de ulike energisektorene, kommer vi aldri til å nå energi- og klimamålene, sier JRC-direktør Giovanni de Santi.
Biodrivstoff og fusjon
Senteret peker på brenselsceller og hydrogen, rent kull, andregenerasjons biodrivstoff, atomfusjon, vindkraft, fisjon og smarte nett som de viktigste satsingsområdene for å tilfredsstille EU-målene om å redusere energiforbruket med 20 prosent innen 2020, redusere CO 2-utslippene med 20 prosent og øke fornybar-andelen til 20 prosent.
