Digital dividende
- Spekteret 790 til 862 MHz er de ledige frekvensene etter overgang fra analog til digital tv-kringkasting.
- Det kalles den digitale dividenden eller 800-båndet og auksjoneres ut til mobil kommunikasjon.
- Dividenden er attraktiv på grunn av rekkevidde og kapasitet.
- Teleselskapene har ventet på beskjed om auksjonen siden høsten 2009.
De tidligere tv-frekvensene skal brukes til høyhastighets mobilt bredbånd i store deler av Europa. På den andre siden av Norges grense mot Russland benyttes disse imidlertid til radarsystemer.
Konflikt
Da krever internasjonale regler at annet mobilt utstyr må holdes langt unna.
– Så langt unna at vi ikke ville kunne bygge ut mobilnett i det nye frekvensbåndet nord for Narvik, sier overingeniør Anton Bolstad hos Post- og teletilsynet (PT).
Det utgjør i praksis hele Troms og Finnmark, med byer og steder som Tromsø, Alta, Hammerfest, Honningsvåg, Vadsø, Vardø og Kirkenes.
Indrefilet
Det aktuelle frekvensbåndet 790–862 MHz betegnes som indrefileten blant råvarene for telekomindustrien de neste årene.
De fleste europeiske land har vedtatt at dette området skal brukes til neste generasjons mobilt bredbånd på grunn av gode egenskaper med kapasitet og rekkevidde.
Mange er villig til å bla opp store milliardbeløp for å sikre seg såkalte frekvensblokker.
Verdiløs
Langt på overtid forbereder Samferdselsdepartementet og PT en auksjon der telekomselskapene kan kjøpe blokker for utbygging i Norge.
Med dagens regler vil de kostbare investeringene være nærmest verdiløse i store deler av Nord-Norge.
Årsaken finner vi i regler fastsatt av FN-byrået International Telecommunication Union (ITU), hvor mobiltjenester har såkalt primærstatus.
Les også: Her er «bygde-bredbåndet»
Går foran
Det gir fortrinn ved eventuelle konflikter med andre tjenester i det samme frekvensområdet. For eksempel må dagens system for trådløse mikrofoner flytte til andre frekvensområder når det nye nettet bygges ut for fullt.
Det russiske radarsystemet har derimot «superprimærstatus».
– Det betyr at mobiltjenester må vike for disse systemene, forklarer Bolstad.
– Utfordringen er at det ikke er definert spesifikke ITU-regler for koordinering mellom mobiltjenester og radarsystemer. I stedet benyttes regler som i utgangspunktet handler om kringkasting, og betingelsene her gir i praksis utbyggingsstopp nord for Narvik, sier Bolstad til Teknisk Ukeblad.
Tunge forhandlinger
Også Sverige ville slite med den samme utfordringen. Derfor har Norge og Sverige sammen forhandlet med Russland om å finne en løsning. Det har ikke vært en enkel oppgave.
– Forhandlingene med Russland var vanskeligere enn med våre andre naboland, medgir PT-ingeniøren. Forhandlingene har vært preget av at Russland pr. dags dato har de sterkeste forhandlingskortene, siden deres tjenester er beskyttet av superprimærstatusen, slik Bolstad oppfatter det.
Nå har de kommet frem til et avtaleutkast som i kortform går ut på at basestasjoner ikke skal settes opp nærmere enn 20 kilometer fra grensen.
Det er en stor utvikling i forhold til at brorparten av Nord-Norge var én stor blindsone.
Les også: Auksjon først i 2012?
Kirkenes en hodepine
Kirkenes byr på litt ekstra plunder, siden tettstedet ligger bare sju kilometer fra den russiske grensen.
Utkastet til ny koordineringsavtale betyr at mobiloperatørene kan gjøre som de vil så lenge de holder seg lenger enn 20 kilometer unna riksgrensen.
– Er du nærmere, må mobilutbyggingen koordineres med Russland. Hadde det vært snakk om mobilsystemer på begge sider av grensen, kunne operatørene kommunisert direkte med hverandre for å løse eventuelle interferensproblemer. I denne situasjonen må vi i PT koordinere med vår russiske motpart, sier Bolstad.
Avtaleutkastet skal ut på en minihøring i form av en dagskonferanse hos PT i slutten av måneden. Her deltar i hovedsak telekomselskapene som kommer til å by på de aktuelle frekvensblokkene.
Les også: Vil ha bredbåndskollektiv
