Rett før jul mottok Olje- og energidepartementet en søknad om å bli forhånds-kvalifisert til å operere norske petroleumsfelt fra den russiske oljekjempen Lukoil. Søknaden blir for tiden vurdert av både Oljedirektoratet og Arbeidsdepartementet.
– For så store selskaper som dette tar det vanligvis et par måneder eller mer å vurdere søknaden. Derfor er vanskelig å si konkret når den er ferdig behandlet, sier pressekontakt i Oljedirektoratet, Eldbjørg Vaage Melberg, til Teknisk Ukeblad.
Uvanlig søknad
Hun bekrefter at det er en svært uvanlig søknad som er kommet til direktoratet.
– Selskapet har 150 000 ansatte. Det har ikke vært noen selskaper i denne størrelsen som har søkt om prekvalifisering siden vi innførte ordningen.
Ordningen med prekvalifisering av henholdsvis rettighetshavere og operatører ble innført våren 2000. I denne prosessen blir selskaper som ønsker innpass blant annet vurdert i forhold til sin kompetanse innen petroleumsfag, organisasjon, finansielle evner og HMS-kompetanse.
Vil vokse i utlandet
Russland-ekspert Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt sier Lukoil satser på vekst utenfor Russland.
– Lukoil har uttalt at de ønsker å satse mer internasjonalt som følge av at de føler seg begrenset i Russland. I 2008 kom det en lovendringer som i realiteten stenger private selskaper ute fra nye prosjekter på russisk sokkel. Det er i praksis de statlige selskapene Rosneft og Gazprom som blir gitt tilgang til offshore-felt.
Moe sier det er mulig at Lukoil vil bruke operatørskap på norsk sokkel til å legge press på myndighetene i hjemlandet.
– Lukoil snuste på Barentshavet før den nye lovendringene kom. Det kan være at selskapet ser på virksomhet i Norge som en mulighet til å få endret den omstridte russiske lovgivningen. Det ville vært absurd om Lukoil fikk opere på norsk side av Barentshavet, og samtidig var stengt ute i den russiske delen, sier forskeren.
– Oppfyller kravene
Han mener Lukoil burde oppfylle kravene til operatørskap på norsk sokkel selv om selskapet ikke får tilgang til nye offshore-felt i hjemlandet.
– Lukoil har betydelig offshorevirksomhet som ikke blir rammet av den nye lovgivningen. Blant annet var selskapet allerede operatør på flere felt i Det kaspiske hav før loven kom, og flere av dem er kompliserte prosjekter. Derfor er det ikke tvil om at det er betydelig offshore-kompetanse i selskapet, sier han.
Sen russisk interesse
Energisamarbeidet mellom Norge og Russland blir stadig tettere. I 2007 ble Statoil tatt inn i varmen av Gazprom om utviklingen av det gigantiske Shtokman-feltet i Barentshavet. I desember 2009 vant Statoil og Lukoil konkurransen om å utvinne kjempefeltet West Qurna-2 i Sør-Irak. Og i fjor ble norske og russiske myndigheter enige om den omstridte delelinjen i Barentshavet. Likevel har ikke russiske selskaper vist interesse for norsk sokkel før nå.
Moe tror ikke Lukoils interesse for norsk sokkel er en del av dette bildet.
– Dette kommer nok mer sannsynlig som følge av Lukoils vekstambisjoner. Men det er likevel relevant å spørre hvorfor russiske selskaper ikke har vært interessert i norsk sokkel tidligere. Jeg tror det henger sammen med at Rosneft og Gazprom har hatt mer enn nok å gjøre på russisk side, og at Lukoil ikke hadde en definert internasjonal offshorestrategi før den nye russiske lovgivningen kom.
Politisk betent
Russisk deltakelse på norsk sokkel kan bli et betent tema i internasjonal politikk.
Både EU og USA har sett på Norge som en motvekt mot den russiske dominansen i det europeiske energimarkedet. Men det er likevel liten grunn til å anta at norske myndigheter vil legge kjepper i hjulene for Lukoil.
At selskapet er børsnotert, gjør det trolig lettere å svelge selskapets inntreden på sokkelen. Det ville nok skapt mer oppsikt dersom statlige Gazprom gikk inn som en hovedpartner på et gassprosjekt på norsk sokkel.
