OLJE OG GASS

Russerne og asiatene kommer

Populært: For noen uker siden kunngjorde olje- og energiminister Ola Borten Moe at oljeselskapene nå kan nominere blokker i Barents­havet, Norskehavet og Nordsjøen. Flere utenlandske selskaper jobber nå på høygir med å analysere seismikk fra området for å prøve å sikre seg gode områder. Foto: Nasa
Populært: For noen uker siden kunngjorde olje- og energiminister Ola Borten Moe at oljeselskapene nå kan nominere blokker i Barents­havet, Norskehavet og Nordsjøen. Flere utenlandske selskaper jobber nå på høygir med å analysere seismikk fra området for å prøve å sikre seg gode områder. Foto: Nasa Bilde: NASA
16. sep. 2013 - 08:26

De russiske oljegigantene Rosneft og Lukoil har allerede sikret seg andeler i til sammen tre lisenser i Barentshavet.

Nå er selskapene på jakt etter henholdsvis norsk ingeniørkompetanse og flere lisenser i forbindelse med den nylig åpnede 23. konsesjonsrunden.

Flere asiater

Analytiker Ross Cassidy i Wood Mackenzie sier vi snart vil se flere selskaper på norsk sokkel, fortrinnsvis fra Kina og Japan.

– Vi har sett en trend de siste tre årene der stadig flere asiatiske selskaper kommer inn på britisk sektor av Nordsjøen. Ett eksempel er Sinopecs avtale med Talisman. Vi ser også at flere japanske selskaper kommer inn på britisk sektor. De har fremdeles ikke kommet inn på norsk sektor, men det kommer til å skje før eller senere, sier han.

– Det har nylig vært suksess med Johan Sverdrup og Skrugard-funnene som virkelig har revitalisert Norges attraktivitet. Barentshavet er også interessant. Flere av de store kommer inn i det området nå, og flere asiatiske selskaper følger nøye med på situasjonen, sier Cassidy.

Les også: Sør-Korea venter storinnrykk av norske ingeniører

Posisjonerer seg

Teknisk Ukeblad har gått gjennom selskapene som fikk andeler i utvinningslisenser i den 22. konsesjonsrunden. Kun ett asiatisk selskap var representert, nemlig japanske Idemitsu. Selskapet sikret seg en andel på 20 prosent i lisens 711, der spanske Repsol er operatør.

Ting tyder likevel på at vi kan forberede oss på et kinesisk inntog i arktiske strøk de nærmeste årene. I 2010 kjøpte landet et oljerør fra Russlands Rosneft og Transneft for drøye 150 milliarder kroner. Røret frakter daglig rundt 300.000 fat olje fra Sibir til Kina.

I år har også Rosneft fått 360 milliarder inn på konto for å sette opp oljefelt offshore i arktiske strøk.

Kina planlegger i tillegg å hjelpe russiske myndigheter med å investere i infrastruktur langs den arktiske kysten. Noe av det samme skjer i USA og Canada. Canada mangler veier og rørsystemer til sin arktiske kyst og har bare én dypvannshavn, mens USA ikke har havner langs den arktiske kysten. Begge landene har derfor innført restriksjoner på investeringer fra kinesiske statsselskaper for å hindre at kineserne får for stor innflytelse.

Det er også verdt å merke seg at det kinesiske oljeselskapet CNOOC skal samarbeide med det lille islandske selskapet Eykon Energy om leting etter ressurser rundt Jan Mayen.

Les også: Frykter at 200 millioner fat kan bli liggende

Norsk sokkel er viktigPå inntog i arktiske strøk: Flere utenlandske aktører ønsker å sikre seg andeler i den norske delen av Barentshavet.
Norsk sokkel er viktigPå inntog i arktiske strøk: Flere utenlandske aktører ønsker å sikre seg andeler i den norske delen av Barentshavet.

Norsk sokkel er viktig

Analytiker Cassidy sier asiatiske selskaper også ser på Norge som attraktivt når det gjelder å sikre seg en sentral posisjon i det arktiske eventyret.

– Brasil og Nord-Afrika er fremdeles de mest attraktive stedene å lete etter olje og gass, men politisk stabilitet og måten man gjør forretninger på i Norge gjør det attraktivt for de store internasjonale oljeselskapene. Disse tingene har man ikke i Nord-Afrika eller Midtøsten akkurat nå. Derfor rangerer vi Norge innenfor topp ti i verden når det gjelder potensial, sier han.

– Man må likevel huske på at dette er utfordrende steder. Det er langt hjemmefra, og mange av selskapene har ikke erfaring fra den norske kontinentalsokkelen. Så selv om det er attraktivt, vil det nok ta litt tid før de kommer for fullt. Sannsynligvis vil mange inngå partnerskap med mange av de store selskapene som allerede er der, mener Cassidy.

Les også:

Kan spare milliarder i Arktis

Etablerer to oljeflyruter i Norge på kort tid

Oljen på havbunnen er verdt 5000 milliarder  

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.