Spesialrådgiver Tor Suhrke i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), erkjenner at det ikke er tvil om at ioniske og optiske røykvarslere reagerer forskjellig avhengig av typen brann.
Suhrke var inntil nylig direktør i DBE. I et leserinnlegg i Teknisk Ukeblad karakteriserte han likevel innholdet i TUs artikkel i nr. 22 som direkte galt. I ettertid karakteriserer Suhrke selv det innlegget som "litt tabloid".
- Mener DSB at typen røykvarsler folk har montert i boligen sin ikke betyr noe?
- Nei, det mener vi ikke, men det er helt andre forhold enn typen røykvarsler som spiller større rolle for sikkerheten. Batterier som mangler, som er tomme eller som er satt galt inn er en utbredt årsak til tause varslere.
Oppdaterer forskrift
DSB vurderer nå å oppdatere forskriften fra 1990 slik at det blir påbudt å kople varslerne til strømnettet.
- Jeg vil ikke utelukke at vi også vurderer krav om seriekopling, sier han. De nye forskriftene vurderes som et resultat av stortingsmelding 41, Brann og eksplosjonsvern fra april 2001. I denne meldingen kommer det frem at 65 personer årlig omkommer i branner, de aller fleste i boligbranner. I den samme stortingsmeldingen fremheves røyking som den største enkeltårsak til brann. Røyking på sengen eller askebegre som tømmes i søppelbøtten er en vanlig årsak til ulmebrann. I statistikkene til DSB er dette karakterisert som åpen ild.
- Dette blir jo litt semantikk, svarer Suhrke på spørsmål om hvorfor røyking og aske i statistikkene føres som åpen ild. - Det kan jo bli åpen flamme av sigarettrøyk. Dessuten er det i ettertid ofte vanskelig å vite. DSB-direktøren forklarer klassifikasjonen som en beslutning som er tatt for mange år siden og at en endring nå vil føre til at trender over mange år ikke lenger blir representative.
Norge var det første landet i Europa som kom med påbud om røykvarslere. Siden er mange land kommet etter. I DSB er man ukjent med at noe land stiller krav om at boliger skal være utstyrt med flere typer varslere som reagerer på forskjellige typer branner.
Eksperter støtter DSB
Administrerende direktør Kjell Schmidt Pedersen ved Norges Branntekniske Laboratorium (NBL) i Trondheim advarer mot å lage for stort nummer av forskjellene mellom de to typene røykvarslere. Undersøkelser av dødsbranner gjort ved NBL ,viser at 25 prosent av disse kan ha startet som ulmebranner. - Men det blir galt å trekke den konklusjon at det som endte som en flammebrann startet som en virkelig farlig ulmebrann, sier Schmidt Pedersen. Statistikker viser også at i denne typen branner er eldre alkoholiserte menn som røyker på sengen sterkt overrepresentert. NBL-direktøren gir Suhrke full støtte: Røykvarslere koplet til strømnettet og gjerne også seriekoplet er viktigere enn typen røykvarsler.
