Rovdrift på ingeniører

– Dette er elendig forvaltning av menneskelige ressurser og økonomiske midler, noe som igjen går utover kommunenes innbyggere. Kommune-Norge er i ferd med å miste ingeniørkompetansen sin, uttaler Tor Simonsen, forhandlingsleder for det kommunale avtaleområdet i Norges ingeniørorganisasjon (NITO).

Tallene stammer fra en undersøkelse som NITO har gjennomført blant sine tillitsvalgte i 238 av landets 435 kommuner. De tillitsvalgte representerer over 4000 ingeniører.

Tusenvis av årsverk

Undersøkelsen viser at de kommunale ingeniørene jobber mellom 1500 og 2000 årsverk ekstra i året. Dette koster kommunene årlig nærmere 200 millioner kroner i ingeniørovertid. Samtidig melder de spurte at kun halvparten av overtiden godtgjøres, noe som er med på å skjule det reelle behovet.

– Noen kommuner benytter seg av rådyre konsulenter, som fakturerer rundt 1000 kroner timen for å få unna ingeniøroppgaver, sier Simonsen til Refleks.

To av tre kommuner har problemer med å få tak ingeniørarbeidskraft, men kun én av ti gjør noe aktivt for å rekruttere ingeniører. – Problemet er at det ofte rett og slett ikke finnes folk å rekruttere.

Fåtall under 30

Simonsen peker på at det ikke uteksamineres tilstrekkelig antall nye ingeniører til å ta av for den naturlige avgangen på cirka 1000 personer i året. Bildet blir ikke lysere av å se på alderssammensetningen blant kommuneingeniørene; én av tre er over femti år. Mindre enn åtte prosent er under 30 år.

– Med lite påfyll, stor avgang og høye kostnader rundt nyansettelser er det skremmende at kommunene ikke tar bedre vare på den ingeniørarbeidskraften de har, sier han.

Kun én av ti kommuner har aktive tiltak for å beholde arbeidskraften, og mange svarte negativt på spørsmålet om de hadde spesielle tiltak for å motivere de eldre ingeniørene. Dette til tross for at hele to av tre av kommunene svarer at det slettes ikke er så lett å beholde de ingeniørene de har heller.