Optimalt vekstlys: Det har kostet rundt 600.000 kroner å installere LED-lys i drivhuset på Mære landbruksskole. Produksjonsleder i gartneriet, Arnar Risan, har tro på rundt 25 prosent mer tomater som følge av belysningen.
Optimalt vekstlys: Det har kostet rundt 600.000 kroner å installere LED-lys i drivhuset på Mære landbruksskole. Produksjonsleder i gartneriet, Arnar Risan, har tro på rundt 25 prosent mer tomater som følge av belysningen. (Havard Zeiner)

Led-lys for større avling

Rosa led-lys skal øke avlingen med 25 prosent

Spennende forsøk i Steinkjer.

Veksthuset på Mære landbruksskole er ikke som alle andre veksthus. Nylig ble det installert LED-lys i tomatproduksjonen. De nye lysene vil etter all sannsynlighet øke tomatavlingene med 25 prosent.

Det er snakk om en såkalt mellombelysning, altså lys som er montert blant tomatplanentene. Halvparten av tomatplantene i drivhuset har fått montert slike lys, noe som sannsynligvis vil gi en avlingsøkning på mellom fem og seks tonn. Nibio (Norsk institutt for bioøkonomi) jobber tett med landbruksskolen i prosjektet, og forsker Henrik Maessen sier de allerede nå kan se positive resultater.

– Etter bare seks uker med dette lyset ser vi økte avlinger. Det lover veldig godt for det videre prosjektet, sier han.

Optimalt lys

Det rosafargede lyset som treffer tomatplantene i to ulike høyder er en kombinasjonen av blå og røde LED-lys.

De blå og røde LED-lysene påvirker plantene på helt ulike måter. Mens blått lys gir for korte planter, gir for store mengder rødt lys for lange planter. Blandingen av de to fargene gir imidlertid gode resultater. Diodene er plassert i flere armaturer som hver måler 2,5 meter. For hver blå diode er det tre røde dioder.

I tillegg til å skape gode vekstforhold, bruker også LED-lysene mindre energi en konvensjonelle glødepærer. På grunn av mindre varmeutvikling kan også LED-lysene styres mer nøyaktig enn glødelamper som må henge minst to meter over plantene.

Selv om kostnadene er i overkant av 1000 kroner per kvadratmeter, mener Maessen at kostnadene vil være tjent inn etter rundt tre og halvt år.

Ny LED-belysning: Som et av de første veksthusene i Norge har tomatplantene på Mære landbruksskole fått installert denne typen lys. Diodene har en levetid på 50.000 timer. Foto: Havard Zeiner

Halvparten av plantene belyses

I veksthuset på Mære får nå halvpartene av plantene LED-belysning 18 timer i døgnet. Resten av døgnet dempes lyset slik at plantene får «hvile.» Den andre halvparten av tomatplantene får bare konvensjonelt lys. Dermed blir det lett å se hva slags effekt LED-belysningen faktisk har. Mellombelysning med LED er blant annet testet ut i Finland med stort hell, og det var også her Mære landbruksskole fikk ideen til sitt prosjekt.

Etter en studietur i 2015 begynte en såvidt å tenke på å få inn samme type lys i det 500 kvadratmeter store veksthuset. Produksjonsleder i veksthuset på Mære, Arnar Risan, kjenner ikke til at tilsvarende LED-belysning er brukt i Norge i så stor skala.

Han sier belysningen først vil komme til sin fulle rett når sola snur og vi igjen går mot mørkere tider. Sannsynligvis kan en i enkelte perioder slå av de konvensjonelle lysene i toppen av veksthuset.

– I Finland dyrker de tomater i enkelte veksthus som er helt mørke, bare opplyst av LED-lys. Det har gitt gode avlinger, sier han.

200.000 kroner i støtte

I fjor ble det plukket 53 tonn med tomater i veksthuset på Mære landbruksskole. Med LED-lysene på plass håper man å få en avling på over 60 tonn. Neste steg for å få fram enda større avlinger er poding av planter.

– Vi kan stadig bli flinkere. Det er alltid mulig å hente ut mer, sier Risan.

LED-lysprosjektet på Mære landbruksskole har fått 200.000 kroner i støtte av Distriktforsk som er en regionale satsing for å styrke og utvikle distriktsnæringslivet.

I Steinkjer blir prosjektet fulgt opp av innovasjonsselskapet Tlab. Inkubatorleder Anne Peggy Schiefloe sier deres rolle er å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å se mulighetene som ligger i forskning. Deretter hjelper de til med å koble bedrifter og forskere.

– Distriktforsk er et supert verktøy for bedrifter som har liten eller ingen forskningserfaring for å sette i gang små forskningsprosjekter og bli en del av et forskningsmiljø, sier hun.

Schiefloe håper nå flere kan få øynene opp for å søke om midler til lignende forskningsprosjekter andre steder i Trøndelag. Prosjektstøtte fra Forskningsrådet kan også være starten på å få støtte fra EU til større prosjekter.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)