Han forteller til Automatisering at hovedoppgaven siden 2001 har vært arbeid med selskapets AMS Device Manager (Asset Management System) og tilstøtende løsninger. Han skred til verket godt lastet med relevant erfaring.
Les: Gina Krog-plattformen får mesterlig monitorering
Jobb over helgen
Vi spoler kjapt tilbake til 1978. Stedet er Tysfjord i Nordland, hvor Rolf vokste opp. Han hadde nettopp dimmet fra militæret og satte seg inn i sin 1962-modell Volvo Amazon. Kompasset var stilt inn på Porsgrunn, hvor broren var lege. Det var ikke store flyttelasset.
- Jeg hadde pakket stereoanlegget i baksetet, sier han.
Amazonen rullet inn i Grenland på en fredag. Påfølgende tirsdag var 20-åringen i full jobb, som prosessoperatør på Union Bruk.
- Det var få formelle krav for å få slike jobber den gang, sier Rolf. Han legger til at Union var et flott arbeidsted hvor han ble tatt godt imot.
Les: Magnesiumen på Herøya spiller igjen, med langt høyere automatiseringsgrad
Givende arbeidsoppgaver
Han jobbet i papirfabrikken et par år. Deretter ble det ingeniørskole. Som mange ingeniører var Rolf fast bestemt på at han ikke skulle bli selger, men nå er han i godt selskap med atskillige av dagens salgsingeniører. De tilbyr ofte rådgivning på høyt plan, sammenlignet med konvensjonelle kremmere.
Rolf havnet raskt i flere salgsroller. I 1983 startet han hos Mar-El (dagens Emerson, journ. anm.), som ansatt nummer tre. Der har han vært siden. Han forteller at det har vært en interessant reise i teknologien. Han trives godt i selskapets internasjonale miljø, har stor kontaktflate med industrien og har blitt kjent med mange hyggelige mennesker i Norge.
- Det har ikke vært nødvendig å skifte jobb hvert tredje år for å ha interessante arbeidsoppgaver, sier nordlendingen.
Les: Edvard Grieg-plattformen spiller tungt på tilstandsbasert vedlikehold
Fritt systemvalg
Fra 1985-2000 gikk det hovedsakelig i salg og markedsføring av prosessinstrumenter og prosesskontrollsystem (DCS). Rolf forteller at AMS ble lansert, og kom inn i porteføljen på midten av 1990-tallet. Han medgir at han synes det er en takknemlig oppgave å jobbe med salg så lenge det er kvalitetsprodukter. Men den nåværende stillingen som produktansvarlig for selskapets AMS Suite, en samling softwareløsninger som blant annet brukes for tilstandsbasert vedlikehold, handler om langt mer enn salg.
Rolf forteller at AMS nærmest har blitt en industristandard. Mange produksjonsbedrifter bruker løsningene uavhengig av leverandør av både prosessinstrumenter, ventiler og kontrollsystem, eller SAS (sikkerhets- og automatiseringssystem). Det går mye i Hart-kommunikasjon (overlagret digitalkommunikasjon på strømsløyfene) mot feltutstyret. Feltbussene Foundation Fieldbus (FF) og Profibus PA har aldri tatt helt av her på berget, selv om grensesnittene er i bruk mange steder. Rolf var selv aktiv i den såkalte feltbusskrigen rundt 2000-tallet, for FF.
Les: Skarv er BPs tekniske utstillingsvindu
Integrerte operasjoner
Ifølge nordlendingen har utfordringene de siste årene vært å spre diagnostikkinformasjon fra feltutstyret, gjennom SAS, og til aktuelle brukere via bedriftens it-struktur. Han har vært sentral i flere slike prosjekter. Her har han vært med på å lage kommunikasjonstuneller gjennom SAS hos flere leverandører. Rolf trekker også frem kommunikasjonsgrensesnittene OPC og XML/Web Services som sentrale elementer i integrasjon av ulike systemer og løsninger.
Interessen for tilstandsbasert vedlikehold øker, spesielt i olje- og gassbransjen. Integrerte operasjoner (IO) og landbaserte driftssentra blir stadig viktigere. Les for eksempel vår reportasje om Lundins Edvard Grieg. I Automatisering 4/2014 (hos abonnentene 26. mai) tar vi et dypdykk i tilstandsbasert vedlikehold på Statoils Gina Krog-plattform, som går selskapets eksisterende plattformer en høy gang på overvåking av teknisk utstyr.
Overvåker detektorene
Rolf mener at selskapets AMS Suite i dag inneholder modne løsninger. Samtidig blir nedslagsfeltet større, både applikasjons- og utstyrsmessig. Han forteller at borebransjen er langt mer opptatt av å overvåke feltutstyret etter Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen.
Nordlendingen trekker også frem en ny type feltutstyr som har kommet skikkelig i overvåkningstjenestens søkelys i det siste, nemlig brann- og gassdetektorer. Det er hovedsakelig Hart som tar seg av datatransporten. Rolf forteller at flere tusen slike sensorer på norske plattformer har blitt koblet til AMS i nyere tid, eller kommer til å bli det i nær fremtid.
Les: Emerson Process Management snuser på halvmilliarden i omsetning
Trådløs døråpner
Landbasert industri i Norge har vært tregere enn oljeindustrien når det kommer til å ta i bruk av online overvåking av feltutstyr. Men overvåkingssjefen sier at stadig flere industribedrifter snuser på slike løsninger.
- Vi jobber nå med konkrete løsninger for anlegg i både kjemi- og metallindustrien, sier han.
Flere steder, både til lands og til vanns, er trådløs teknologi en døråpner for å hente ut diagnostikkinformasjon. Det gjelder på anlegg som ikke har en infrastruktur for å formidle Hart-informasjon, som multipleksere eller I/O-kort med Hart-grensesnitt og mulighet for å sende informasjon gjennom kontrollsystemet.
Les: Valemon-plattformen blir ubemannet konge
Skille klinten fra hveten
Det kan bli store mengder data når mye diagnostikkinformasjon blir logget. Fenomenet kalles gjerne Big Data. Rolf forklarer at det er behov for verktøy som kan se sammenhenger, på samme måte som for eksempel nettbutikker gjør når de anbefaler alternative produkter basert på kjøpsmønsteret hos andre kunder. Han trekker frem administrasjon av spektrumanalyse fra vibrasjonsovervåking som eksempel.
Nå har vi forflyttet oss til generelle trender som også gjelder innenfor generell informasjonsteknologi. Ifølge Rolf er overvåkingsfolket i gang med nok en it-trend, nemlig virtualisering.
- Det er ofte trangt om plassen på eksisterende anlegg, særlig offshore, sier han, og legger til at serverne derfor benytter virtualiserte løsninger.
Les: Goliat-plattformen tar siste stikk på diagnostikk
Anglofil og bensinhode
Det renner bensin i blodårene til Rolf Jenssen. Uten å overdrive kan vi trygt slå fast at han er langt over middels interessert i motorsykler og biler, spesielt britiske klassikere. I stallen har han blant en Morgan +8 fra 1969, som det kun ble bygd 50 eksemplarer av. Rolf forteller at den er et restaureringsprosjekt. Bilen er håndbygd, den gang som nå, på stålramme, mens karosseriet er laget i metallplater kledd over en treramme av ask.
Han har kjørt motorsykkel siden starten av tenårene. En av de viktigste perlene i smykkeskrinet er en BSA Y13 750 ccm motorsykkel fra 1936. Rolf brukte 15 år på å restaurere den. Det var et stort øyeblikk da den ble startet for første gang i nyere tid, 30. juni 2000.
Interessen for tohjulinger strekker seg utenfor de britiske øyer. Klassikere fra blant annet BMW og Moto Guzzi er på plass i stallen.
Rolf er også opptatt av andre kjøretøy. Han har en liten flåte med trebåter som han steller og bruker på sine regelmessige turer til fritidsboligen i opprinnelseskommunen, Tysfjord. Stjernen er en to og et halvt roms Nordlandsbåt på 19 fot, Sumar fra 1996.
- Det er en svært tro kopi av originalen, sier han.
Du kan finne mer om biler, båter og motorsykler på Rolfs hjemmeside, Jenssen.no.
Les: Statiol satser på mer og bedre automatisering for å øke både produksjonen og sikkerheten
