Ifølge Klassekampen omfatter Rødts opplegg full sluttbrukerkontroll også ved salg av våpen til andre Nato-land.
Bakgrunnen er milliardstøtten til forsvarsindustrien, der det settes av over 8 milliarder kroner i perioden 2025–2027 til en strategisk satsing på våpenproduksjon.
Rødt reagerer
Rødt-representant Hanne Beate Stenvaag reagerer på at en stor del av norsk våpeneksport i dag går til USA framfor til Ukraina, og hun krever en sluttbrukererklæring for alle Nato-land for å sikre at norske våpen ikke brukes i angrepskrig.
– Det er et stort paradoks at Norge eksporterer mer våpen til Trumps USA enn til Ukrainas forsvarskamp, sier Stenvaag.
Hun poengterer at dette blir spesielt viktig når produsentene mottar store summer i statsstøtte.
– Norske skattepenger og norske selskaper skal ikke bidra til angrepskrig. Dette har vi ikke forsikret oss om at ikke skjer per i dag, sier Rødt-politikeren.
Enighet i komiteen
Selv om Rødt vil gå lenger, står partiet sammen med en samlet utenriks- og forsvarskomité på Stortinget om å kreve at den statlige støtten må styres strengere.
I komiteens innstilling om Forsvarsløftet ber Stortinget regjeringen stille tydelige betingelser til de subsidierte våpenprodusentene.
«Komiteen viser til at norsk forsvarsindustri mottar statlige tilskudd for å skalere opp produksjonen av særlig militært sprengstoff, missiler og rakettmotorer. Komiteen understreker at den økte produksjonskapasiteten skal komme forsvaret av Norge, Ukraina og nærstående land til gode og ber regjeringen etablere vilkår i støtteordningene som sikrer at kapasitetsøkningen prioriteres til disse formål», heter det i den enstemmige innstillingen.
Ny beregning for norgespris: Regnestykket i pluss med 4,3 milliarder kroner
