Robotene roper på oppmerksomhet

Teknologirådet kjørte på med noe av det tyngste industriskytset fra Sunnmøre da de arrangerte sitt første seminar om industriell robotisering.

Prosjektleder Jon Einar Løvoll ved Ekornes vil redusere operasjonstiden, på 20 til 40 prosent, for søm av Stressless, med langt mer robotsøm.
Prosjektleder Jon Einar Løvoll ved Ekornes vil redusere operasjonstiden, på 20 til 40 prosent, for søm av Stressless, med langt mer robotsøm. (Bilde: Automatisering)

Teknologirådet kjørte på med noe av det tyngste industriskytset fra Sunnmøre da de arrangerte sitt første seminar om industriell robotisering.

Vil slå Japan på robotisering

Doktoringeniør og forskningsleder Ingrid Schjølberg ved Sintef IKT mener vi bør slå regjerende robotmester Japan.

 

Frigjør dyrbar tid

 

I dag ligger vi nesten på bunnen blant industrialiserte land på den globale robotrankingen. Schjølberg peker på at store land som Kina og India øker robotiseringsgraden, med volumproduksjon for øyet.

 

Hun ønsker seg derfor langt flere roboter i Norge, innenfor både industriproduksjon og velferd. Schjølberg forteller at det er masse å ta tak i, spesielt innen helse og havbruk.

- Hvorfor har vi ikke støvsugerroboter og flere robotiserte hjelpemidler på sykehjem, spør hun.

- Det kunne frigjøre ressurser til viktigere omsorgsarbeid.

 

Fast fisk

 

På Teknologirådets seminar gjentar hun kritikken fra åpningen av Robotnor i desember 2012.

- Det er helt sprøtt å sende fisk utenlands for bearbeiding. Vi har teknologi og kompetanse til å gjøre dette med maskiner lokalt, sier doktoringeniøren.

 

Hun medgir at det ikke nødvendigvis er enkelt med havbruksautomatisering. Men når vi vil, får vi det til. Schjølberg forteller om en helautomatisk vaksinasjonsmaskin for smolt. Den er utviklet i Stjørdal, og har en kapasitet på 20 000 fisk i timen. Et google-søk på uttrykket ”maskon og smolt” gir deg mer informasjon via filmklipp på nrk og youtube.

Oslo: At Teknologirådet setter robotisering på agendaen med et miniseminar, borger for større oppmerksomhet rundt temaet i de politiske irrganger. Det uavhengige og offentlige organet ønsket å få svar på om robotisering i industrien er avgjørende for Norge.

 

Tar sveisen

 

Selv om svaret for mange kan være opplagt, kanskje et rungende "ja", viste den bredt sammensatte talerlisten fra industrien, forskning og akademia temaets mange sider. Flere av foredragsholderne mener at utflagging av produksjonen til lavkostland er mindre populært i dag enn det var tidlig på 2000-tallet, hovedsakelig på grunn av økte logistikk- og/eller kvalitetskostnader. Derfor er det stadig eksempler på at produksjonen, eller deler av den, hentes tilbake.

 

Kleven Industrier på Sunnmøre er et eksempel på dette. Verftet har en ordrebok på 6,6 milliarder kroner. De bestemte seg i fjor høst for å robotsveise den viktigste delen av skrogene på skipene, maskinrommet, og derved flagge tilbake noe av produksjonen fra utlandet. Tore Roppen, som er innkjøps- og produksjonsdirektør ved Kleven, forklarte at det er kontroll på produksjonsprosessene som gjelder. Maskinene er bare et virkemiddel.

 

Rått robotpotensial

 

Tore Roppen, innkjøps- og produksjonsdirektør ved Kleven Industrier, vil spare mangfoldige årsverk på å robotsveise maskinromsdelen i skipsskrog.
Tore Roppen, innkjøps- og produksjonsdirektør ved Kleven Industrier, vil spare mangfoldige årsverk på å robotsveise maskinromsdelen i skipsskrog. Automatisering
 

 

Roppen fortalte at skipsbygging ikke er spesielt arbeidsintensivt, med typisk 15 prosent i arbeidskostnad. Men med urokkelige kvalitetskrav, og med stadig dyrere arbeidskraft, er det altså duket for flere mekaniske assistenter i Ulsteinvik. Robotsveiserne jobber raskere, bruker langt mindre innsatsfaktorer for å oppnå sertifisert sveising, og planen er at de skal kunne jobbe ubemannet i helgene.

- Teoretisk kan det spare oss for inntil 240 årsverk, selv om det neppe blir så ekstremt, sier Roppen.

 

Selv om potensialet for robotisering er enormt, er ikke produksjonssjefen fornøyd med tilbudet de norske robotleverandørene har her på berget. Selv har de handlet i Sverige og ansatt en håndfull svensker for å håndtere robotlinjene.

- Det norske prisnivået er en del høyere enn hos söta bror, forklarer Roppen.

 

Stoler på robotene

 

Ekornes har rundt 100 industriroboter i sving, men de anses kun som et virkemiddel i den store sammenhengen
Ekornes har rundt 100 industriroboter i sving, men de anses kun som et virkemiddel i den store sammenhengen Automatisering (Arkivfoto).
 

 

Prosjektleder Jon Einar Løvoll hos Ekornes har samme syn på roboter som Roppen. De er kun verktøy, en del av den store sammenhengen. Men de er opplagt et vitalt virkemiddel. I løpet av 35 år har møbelprodusenten satt i drift rundt 100 roboter på sine norske fabrikker. Løvoll er nesten litt skremt over at selskapets robotpark trolig utgjør hele ti prosent av landets industriroboter.

 

Lønnsandelen i produksjonen hos Ekornes er mellom 15 og 25 prosent. Løvoll synes ikke det er skremmende høyt. Men han mener selve lønnsnivået er høyt. Derfor jakter selskapet stadig på nye måter å trimme produksjonen på. En av de heteste potetene er robotsøm.

- Søm utgjør 20 til 40 prosent av operasjonstiden, forteller prosjektlederen.

- Vi har et par robotsøm-installasjoner på Sunnmøre, men det er langt fram. Om vi kommer i mål kan vi redusere operasjonstiden drastisk.

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå