Robotene kommer

Roboter er ikke noe nytt.

I århundrer har mennesker fantasert om maskiner som kan gjøre nyttig arbeid på en intelligent måte, men det var ikke før på 60-tallet at det begynte å ta av i bilindustrien.

I dag er det nesten utenkelig å lage masseproduserte biler uten roboter som sveiser, monterer og lakkerer. En slik bil ville blitt svindyr.



Bredt spekter

De fleste tenker nok på roboter som tradisjonelle industriroboter i bilindustrien. Dagens roboter har et mye bredere arbeidsområde. Opprinnelig var det amerikanernes plan å landsette mennesker på Mars i 1984 ved å skalere opp måneprogrammet.

Slik gikk det ikke, delvis fordi robotteknologien har gjort det mulig og utforske planeten mye billigere. De robotkjøretøyene som fremdeles kjører rundt på Mars, flere år på overtid, kan ta selvstendige valg i det temmelig fremmede miljøet. Intelligens har erstattet radiosignaler, som tar altfor lang til på og nå frem.

Mens den tradisjonelle industriroboten er ganske velutviklet og etter hvert vesentlig billigere enn tidligere regner man med at det er de mobile robotene som nå vil utvikle seg raskt.

På Mars

Det er slike som kjører rundt på Mars, som binger verktøy ned under vann og som leter etter miner og utfører oppdrag i farlige situasjoner.

De færreste tenker nok på kirurger når det er snakk om roboter, men dette er allerede et viktig fagområde.

På Rikshospitalet brukes slike roboter og det forskes på hvordan de best kan utnyttes klinisk. En kirurg kan bruke en robot til og utfør avansert kikkehullsopererasjoner, slik som å operere på et hjerte som slår.

Mange sier at robotenes fremste oppgaver er å gjøre oppgaver som er: Dull, Dirty, Dangerous or Distant.



Europa langt fremme

Mange tenker kanskje på USA som industrirobotens hjemland, men selv om det hele startet i bilindustrien her så har de ikke fulgt opp. I dag er det i Europa og i Japan at det benyttes mest industriroboter. Det selges mest roboter i Asia, men det er fremdeles flere i Europa.

Dessverre er ikke norsk industri på robottoppen. Vi ligger lengt etter våre naboland i antall roboter i industrien. Kanskje er fraværet av bilproduksjon en viktig faktor. Likevel var vi tidlig ute med produksjon av roboter.

Trallfa på Bryne utviklet allerede i 1964 en hydraulisk industrirobot som rast ble veldig populær som lakkeringsrobot hvor elektriske roboter hadde problem med eksplosjonsfaren. I 1985 ble robotdivisjonen solgt til ABB.

Det er kanskje i oljeindustrien robotene vil få sin nest store vekstperiode her i landet. Etter hvert som denne industrien beveger seg nordover og møter is og utvinningen skjer på stadig dypere vann trenger vi roboter til å gjøre jobben som i gamle dager ble utført av dykkere.

Det er mulig å tenke seg helt fjernstyrte plattformer hvor de eneste om bord er roboter.



Mer å hente

Selv om dagens roboter er temmelig avanserte er det langt igjen til målet.

Fremtidens roboter vil måtte håndtere mye mer komplekse oppgaver slik om å sette sammen komplekse produkter med mange deler basert på flere robothender som arbeider sammen. Og de vil kunne programmeres eller læres opp til å gjøre nye oppgaver, enten av et menneske eller helt selvstendig.

De må kunne koordinere en lang rekke sensorinntrykk for å skape et komplett sansebilde av omgivelsene slik at de kan jobbe mest mulig effektivt og trygt. De må også kunne ta egne avgjørelser når ting endrer seg.

I fremtiden vil roboter kunne arbeide sammen med mennesker og kan kommunisere med sine kjøtt-og-blod-kolleger i sanntid.

Robotene vil få nye oppgaver utenfor fabrikkene og om noen år vil vi kanskje se de første som arbeider i med å bygge båter eller broer, eller helt nede på mikronivå i den andre enden.



Kilde: Erik Kyrkjebø, Sintef