DETROIT: Fisher Body Plant. En amerikansk bilprodusent grunnlagt i 1980. Ble senere en del av General Motors. (Bilde: Jan Jörnmark)
KROATIA: Et forlatt hotell pryder bokomslaget til Jan Jörnmark og Annika von Hausswolff. (Bilde: Annika von Hausswolff)
JUGOSLAVIA: Fra gjestevilla som tilhørte Tito (1892-1980) (Bilde: Annika von Hausswolff)
TEMAPARK: Fornøyelsesparken "Russian village theme park" i Niigata, Japan. (Bilde: Jan Jörnmark)
FARVEL: The Farewell Building, et åtte etasjers næringsbygg i Detroit fra 1915. Forlatt i 1984. (Bilde: Jan Jörnmark)

JAN JÖRNMARK OM HØYBLOKKAS FREMTID

– Riv Høyblokka

Svensk økonom og ruinfotograf mener funksjonalitet må gå foran nostalgi.

Jan Jörnmark

  • Fotograf og ruinturist, tidligere ansatt ved Chalmers og Handelshögskolan i Göteborg.
  • Doktorgrad i økonomisk historie i 1993.
  • Kåret til beste lærer ved Chalmers i industriell økonomi i 2006.
  • Har gitt ut flere fagbøker om globalisering av økonomien.
  • Aktuell med fotoboken Avgrunnen.

Jan Jörnmark er omreisende ruinfotograf på heltid. Nå leter han etter tomme industribygg å fotografere i Norge.

– I 2005 var jeg på vei til å bli professor i økonomisk historie ved Chalmers tekniska högskola, men valgte å bli fotograf istedet, siden det er morsommere, sier Jörnmark til Teknisk Ukeblad.

– Normal forandring

Akkurat nå er Jörnmark aktuell med en fotoutstilling på Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) i Oslo.

I fotoboken Avgrunnen dokumenterer Jan Jörnmark og Annika von Hausswolff falleferdige bygg over hele verden.

I Oslo håper han å få tillatelse til å fotografere inni Høyblokka.

– Hva mener du om Høyblokka?

– Den burde rives. Funksjonalitet bør prioriteres, sier Jörnmark.

Riksantikvaren: – Ingenting i terrorangrepet forandrer verneverdien

Hvilke reaksjoner får du på bildene dine?

– Ulike mennesker ser ulike ting i bildene mine. Som økonom ser jeg innovasjonsprosesser, og den forandringen som er normal for et kapitalistisk samfunn. Dessuten er jeg bildeinteressert og ser det estetiske i forlatte bygg.

 Jörnmark sier han prøver å beskrive bygningene på en empatisk måte, uten å dømme menneskene som er ansvarlige for forfallet.

– De forlatte byggene er ofte del av en prosess som ingen kan hindre.

Les også: Urbygningen råtner fortsatt

1200003282.jpg

Tips fra byggebransjen

Er du en ruinromantiker?

– Nei, tvert imot. Jeg beskriver egentlig endring. Jeg synes at det nye Oslo som reiser seg er vakkert. Hvis jeg hadde vært en nostalgiker kunne jeg ikke ha gjort det jeg gjør. Det ville blitt for trist.

Jörnmark finner bygg å fotografere gjennom surfing på internett, og såkalt urban exploration, en form for byturisme utenfor allfarvei.

– Som økonomihistoriker prøver jeg å forstå hva som er unikt med hvert sted jeg besøker. Hva kan jeg fortelle av byggets historie?

I Sverige har Jörnmark jobbet med alle de store entreprenørene.

– Jeg har vært ekspert på byggesektoren, og har gjort rapporter for Skanska og NCC, så jeg får stadig fototips av sjefer i byggebransjen.

Les også: Denne 50-tallsblokka er klar for ekstrem oppussing

Skandias fall

– Hva var spesielt med Skandia-byggene du fotograferte? Hva sier dette forfallet om Sverige?

– Det sier forferderlig mye. Skandia er et forsikringsselskap som har vært en av Sveriges grunnpillarer i over hundre år. Så kom it-boblen og plutselig var Skandia et it-selskap som skulle vokse, men egentlig vokste de ikke, da bare kuttet vekk substansen i selskapet. Børsverdien gikk til himmels uten at Skandia gjorde noen fortjeneste. Da it-boblen tok slutt var det ikke noe igjen av Skandia.

– Da kom globaliseringen inn ved at et sørafrikansk forsikringsselskap kjøpte restene. Der har du den moderne kapitalismen i et nøtteskall.

Rundt 80 prosent av byggene Jörnmark besøkte i 2005-2007 er borte. Store industribygg som ble stengt på 1970-80-tallet, er jevnet med jorden.

– Er det et tap for nasjonens selvbilde når man ikke bevarer sentrale industribygg?

– Nei, overhodet ikke. Jeg har møtte flere kommunalpolitikere som sier at det beste som kan skje med nedlagte industribygg er at de forsvinner. Så lenge ruinen synes, tror folk at den skal åpnes igjen. Det blir en mental binding. Man tror at det snart kommer en hollender og åpner fabrikk igjen, og at alt skal bli som det var. Men det skjer jo ikke.

500 millioner containere

– Er industrien i Skandinavia død?

– Nei, den er ikke død, men den er uhyre konkurranseutsatt og rasjonaliseres ned til færre og færre enheter. I Sverige produserer papirindustrien dobbelt så mye papir som for 50 år siden, men med en femtedel så mange papirfabrikker.

Les: Norske Skog legger ned Follum og Viken Skog kjøper Follum

Jörnmark påpeker at rasjonaliseringsprosessen først og fremst rammer den tradisjonelle storindustrien.

– Derfor må man få nye selskaper. Får man ingen nye selskaper, da har man virkelig et problem, sier Jörnmark.

– Kan vi klare oss uten industri i Skandinavia?

–  Det er et veldig interessant spørsmål, og jeg tror svaret er ja. Verden er blitt et logistisk system av 500 millioner containere som shippes rundt hvert år, og kapitalmarkeder som elektronisk omsetter for milliarder hvert sekund. Hva skjer hvis man bryter disse kjedene? Det vil jeg ikke tenke på.

Les også: – Begrepet "industridød" kan begraves

Ingeniørens rolle

– Hva er ingeniørens rolle i samfunnet fremover?

– Jeg har jobbet med ingeniører i mange år. Det som gjorde at jeg byttet yrke var at jeg gjorde en jobb med en god venn som er ingeniør, og som hadde blitt utrolig rik på it-boblen. Da gikk det gikk opp for meg hvorfor ingeniører er så viktige. Men det vesentlige er at ingeniører, økonomer, samfunnsvitere og kulturmennesker samarbeider.

Detroit er den byen som har gjort dypest inntrykk på Jörnmark. På få år falt byens innbyggertall fra to millioner til 700 000.

– Slettelandskap blir til midt i byen ved at gamle og forlatte hus brenner opp. Det er ikke organisert riving, ettersom riving er dyrt. Når det gjelder de store bygningene i Detroit, står de der tomme og venter på skjebnen. De brenner ikke så bra, men tilslutt faller de sammen på grunn av det harde klimaet, sier Jörnmark.

Etter en runde på forlatte bygg i Norge skal han sørover til Hellas og Spania.

– I Hellas er det mange interessante, forlatte hoteller å se. Vi skal også se på falleferdige kommunistmonumenter i Bulgaria. Det finnes veldig mye.

Les også:

Slik sikres de terrorskadde vinduene

Utenlandske ingeniører redder industriveksten

EU-regel truer nikkelverkets eksistens

Risikerer straff for energieffektivisering