Det er kjent at fagfolk og lekfolk bedømmer risiko ulikt. Et eksempel fra vårt land er ulykken i Tsjernobyl. Der vurderte fagfolk risikoen til å være begrenset dersom en tok en del enkle forholdsregler, men publikum ville det annerledes, og blant annet uteble mange turister.
Mer ekstremt er dette i en rekke europeiske land, og i Frankrike får dette konsekvenser for samfunnsordenen. Saken med blod kontaminert med hiv/aids representerer et tidsskille i hvordan toppledere og politikere kan bli stilt til ansvar.
En rekke personer ble smittet av hiv, fordi de fikk blodoverføringer av blod som ikke var blitt sjekket. Det viste seg at «noen» hadde tatt en beslutning om å utsette kontroll av blod, til en billigere, fransk test kom på markedet. I mellomtiden ble flere personer smittet, og det ble reist sak mot de ansvarlige, deriblant nåværende finansminister Laurent Fabius. Han var den gang helseminister. Fabius ble frikjent, selv om mange mener at han burde blitt dømt. Saken ga likevel et signal om at en ikke ville akseptere juridisk at selv en minister kunne unngå å bli trukket til ansvar – dersom publikum innen vedkommendes ansvarsområde ble utsatt for unødig risiko.
Siden har det vært flere liknende tilfeller der rettsapparatet har blitt trukket inn for å sette søkelyset på toppolitikeres ansvar for folks sikkerhet. Blant annet om det har blitt iverksatt tilstrekkelige tiltak for å hindre spredning av smitten fra kugalskap.
En mer nærliggende sak for norske forhold er gjenåpningen av den 11,6 km lange tunnelen under Mont Blanc. Det oppsto brann i tunnelen i mars 1999, og 40 mennesker ble drept. Det offentlige selskapet ATMB som driver tunnelen, hadde i lang tid tjent gode penger, men hadde ikke investert særlig mye i sikkerhet. I ledelsen satt fortjente politikere, i et godt betalt verv. Mange av de omkomne befant seg i redningsrom i tunnelen, rom som ikke holdt mål. Nå har tunnelen vært under utbedring i over to år, og åpningen var planlagt i juli, men brannvesenet sa nei.
Selv om det er foretatt en rekke sikkerhetsmessige forbedringer i tunnelen så var de ikke fornøyd med overvåknings- og kommunikasjonssystemet. Blant de omkomne var flere brannmenn, og brannvesenet ville ikke at flere kolleger og publikum igjen skulle utsettes for fare. Nå som ledelsen i dag kan bli stilt til ansvar var det ikke diskusjon om å åpne tunnelen før alle var fornøyd med sikkerheten.
Dette står i en viss kontrast til noen norske tunnelprosjekter. Brannvesenet ville ha full overvåkning av Oslofjordtunnelen, men den ble åpnet før det var på plass.
Jeg tror ikke mange har noe å lære norske entreprenører om hvordan en driver en tunnel i fjell, men her i landet har det skjedd en enorm utvikling i evaluering av sikkerheten i tunneler, og utvikle tekniske installasjoner som reduserer risikoen til et minimum. Den teknologiske utvikling er et resultat av en ansvarliggjøring av toppledelsen for publikums sikkerhet, enten det er tunneldrift, jernbane eller sykehus.
Einar Alme
er teknologiutsending i Paris
einar.alme@ntc.no
