Den røde planet Mars er fortsatt synlig på nattehimmelen. Der oppe er nå to robotbiler i gang med å lete etter vann.Foto: NASA/STScI (Bilde: NASA/STScI)

Ringenes herre på himmelen

  • naturvitenskap

Stjernehimmelen er flott nå på senvinteren. I sør står det karakteristiske stjernebildet Orion. De tre beltestjernene ligger rett ved siden av hverandre midt i stjernebildet. Oppe til venstre for dem ser vi den oransjerøde stjernen Betelgeuse. Den er en superkjempe som snart skal eksplodere som supernova.

Betelgeuse er så stor at om vi hadde plassert den der hvor Solen er, ville den slukt alle planetene ut til og med Jupiter!

Rett under de tre beltestjernene kan vi under helt mørke forhold (langt fra gatelys, bylys og uten månelys) se en diffus flekk. Dette er Oriontåken - en gigantisk fødestue for stjerner og planeter. Og nede til høyre for Beltet ser vi den blålige, middelaldrende stjernen Rigel. I farge skiller Betelgeuse og Rigel seg kraftig!

Ringenes herre

Et stykke over Orion kan vi se planeten Saturn som en gul, stjernelignende prikk. Denne berømte ringplaneten står nå sjeldent fint til! For tiden heller ringsystemet slik at vi ser det best mulig nedenfra.

Om noen år vil vi se ringsystemet fra siden og da klarer vi knapt å skimte det.

I tillegg er det 30 år siden Saturn har stått så høyt på himmelen sett fra Norge som den gjør nå. Som om ikke det skulle vært nok, er Saturn så nær Jorden som den kommer - avstanden er "bare" 1,25 milliarder kilometer. Med en stjernekikkert kan man lett se det merkelige ringsystemet.

Den røde planet

Litt lenger mot sørvest finner vi Mars - Den røde planet - som en rødlig prikk. Den er langt svakere enn da den tidlig i høst var rekordnær Jorden, men fortsatt lett å se.

På denne planeten er nå to fjernstyrte biler og flere romsonder i ferd med å lete etter vann og undersøke planetens forhistorie.

Fyrlykten Venus

Men det mest imponerende objektet er utvilsomt Venus. Den er enda litt lenger mot vest og dukker opp som en intenst lysende "stjerne" en stund etter solnedgang. Venus er synlig i flere timer utover kvelden og er det klareste objektet på himmelen nest etter Solen og Månen.

Årsaken til den store lysstyrken er at den kommer nære, er nesten like stor som Jorden og er innhyllet i meget tette skyer som reflekterer mye sollys. Venus vil være et skikkelig blikkfang utover hele vinteren og våren, men utover i mai kommer den gradvis nærmere Solen og forsvinner til slutt i sollyset.

Et par uker senere dukker den opp foran Solen. Den 8. juni skjer nemlig noe ingen av oss har sett tidligere - Venus passerer foran solskiven!

Merkur og Venus er de eneste planetene som ligger mellom Solen og Jorden. De har trange baner og kommer derfor aldri langt fra Solen. Merkur er så nær Solen at den kan sees bare i korte perioder fra Jorden og aldri på helt mørk himmel. Den neste muligheten her i Norge kommer i slutten av mars og begynnelsen av april.

Venus kommer noe lenger fra Solen og kan sees på mørk himmel i flere timer etter solnedgang eller før soloppgang. Venus er enten et morgenobjekt eller et kveldsobjekt slik som i vinter.

Utover våren kan elever over hele landet delta i en historisk kampanje for å måle Jordens diameter og forberede seg til målinger av Solens avstand når Venus 8. juni sklir over solskiven.

Dette blir trolig den eneste gangen vi noensinne selv kan kontrollere avstandene i vårt gigantiske kosmos! Se http://www.astronomi.no/venus080604.html for mer om dette.

Kjempen Jupiter

Solsystemets kjempe - Jupiter - står også flott til på nattehimmelen. Den kommer opp i øst utpå kvelden og er synlig hele natten. Mange har sikkert sett den som himmelens klareste "stjerne" mot vest på morgenkvisten.

Med en liten kikkert, selv en liten turkikkert holder, kan man se planetens fire store måner (Europa, Io, Ganymedes og Callisto) som bittesmå prikker rett ved planeten. De flytter seg fra natt til natt og enkelte er til tider skjult enten foran eller bak Jupiter. Antallet vi ser varierer derfor fra to til fire.