CV90 RHEINMETALL NORWAY

Rheinmetall: – Typisk norsk å få trøbbel i forsvarsanskaffelser som andre land unngår

Rheinmetall skylder på staten og peker ut en rekke fiaskoprosjekter i Forsvaret.

Logistikkskipet KNM Maud, fregatt- og kystvakthelikoptrene NH90 og artillerisystemet Archer er blant de norske forsvarsanskaffelsene Rheinmetall mener viser et mønster i svak styring fra Forsvarsmateriells side.
Logistikkskipet KNM Maud, fregatt- og kystvakthelikoptrene NH90 og artillerisystemet Archer er blant de norske forsvarsanskaffelsene Rheinmetall mener viser et mønster i svak styring fra Forsvarsmateriells side. (Foto: TU Arkiv)

Rheinmetall skylder på staten og peker ut en rekke fiaskoprosjekter i Forsvaret.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Om halvannen måned møtes Staten og Rheinmetall Norway i retten for å krangle om årsakene til at det gikk skeis da sistnevnte skulle levere sensorer til 21 CV90 oppklaringsvogner.

Som Teknisk Ukeblad fortalte tirsdag, krever Staten 76,6 millioner kroner samt kostnader knyttet til dekningskjøp, mens Rheinmetall krever 125 millioner kroner i erstatning.

Den tradisjonsrike nøtterøybedriften og deres tyske eiere i industrigiganten Rheinmetall mener at det er Staten, ved Forsvaret og ikke minst Forsvarsmateriell, som har skylda, og mener dette bare er et eksempel i rekken av kjøp av forsvarsutstyr som har endt med trøbbel:

– Det er et mønster ved norske forsvarsanskaffelser at de støter på problemer med gjennomføring av kontraktene som tilsvarende innkjøp i andre land unngår, hevder Rheinmetall i en kjennelse fra Oslo tingrett som Teknisk Ukeblad har fått tilgang til.

Hverken Regjeringsadvokaten, som representerer Staten, eller Rheinmetall har ønsket å kommentere disse opplysningene.

Les også

NH90, Archer og Maud

I forbindelse med striden forsøker Rheinmetall å samle inn bevis for at Forsvarsmateriell (FMA) mangler evnen til å håndtere slike store anskaffelser.

Det gjør selskapet ved å pirke borti noen åpne sår og etterlyser mer informasjon om andre mer velkjente mindre vellykkede forsvarsanskaffelser som har pågått parallelt med sensorsystemet Vintaqs II til kampvognprosjektet de senere årene.

Påstanden fra Rheinmetall er ganske frisk: Selskapet mener Forsvarsmateriell lider av manglende ressurser og systematisk manglende teknisk kompetanse og prosjektstyringskompetanse.

Skandaleprosjektene som pekes på er for eksempel kjøpet av NH90-helikoptre, Archer-artilleri og logistikkskipet KNM Maud.

I denne saken mener Rheinmetall at Forsvarsmateriell (FMA) har skylda for forsinkelsene på grunn av svake eller mangelfullt utarbeidede kravspesifikasjoner, forsinkelser i andre sideordnede kontraktsforhold (Vingtaqs II til Garnisonen i Sør-Varanger) og svak oppfølging av kontraktsforholdet.

Selskapet mener at FMA har hatt lignende utfordringer ved oppfølgingen også av andre anskaffelsesprosjekter i samme tidsperiode, og peker spesielt ut Riksrevisjonens rapport om anskaffelsen og innfasingen av nye maritime helikoptre, altså NH90.

Allerede I 2001 ble 14 NH90-helikoptre for fregatter og kystvaktskip bestilt, og verken innfasingen eller leveransen er ennå sluttført. Det ligger an til minst 14 år forsinkelse.

Fra norsk hold er ansvaret for denne skandalen konsekvent lagt på produsenten NH Industries. Men da Riksrevisjonen kom med sin rapport i 2018, var det en noe mer nyansert skylddeling der det ble påpekt at også Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet må bære sin del av skylda.

Deres gjennomgang hektet et visst ansvar på Forsvaret selv for at anskaffelsen skled ut, blant annet på grunn av mangler i kontrakten, dårlig planlegging og manglende koordinering og styring i lange perioder.

– Så vidt Rheinmetall er kjent med, er ikke vesentlige forsinkelser i FMAs anskaffelser unikt for helikopteranskaffelsen, skriver selskapet i en begjæring om bevistilgang i april.

Samme ledelse nå som da

Rheinmetall peker også ut det mislykkede forsøket på å kjøpe nytt artilleri, som kostet Norge både penger og minst seks bortkastede år.

Det norsk-svenske artillerisamarbeidet Archer handlet fra norsk side om å erstatte nå 50 år gamle M109, men det endte med flere bortkastede år før Norge kansellerte kontrakten høsten 2013. Da hadde Forsvaret fått nok av kompliserte utviklingsprosjekt og bestemte seg for i stedet å kjøpe hyllevare. Det endte opp med K9 Thunder/Vidar fra koreanske Hanwha Defense.

Arbeidet med Archer startet på 1990-tallet, og svenskene trengte en partner for å komme i mål med utviklingsarbeidet. Norge meldte seg i 2007 og bestilte to år etter 24 Archer til en kostnad på cirka to milliarder kroner. Målet var innsparing på drift kombinert med større operativ effekt.

Norge trakk seg på grunn av betydelige forsinkelser, kvalitetsavvik og tekniske utfordringer med skyts og ammunisjonshåndteringssystem. Også her er produsenten for øvrig BAE Systems, som for CV90-kampvognene, og det er også andre personer på kjøpersida som går igjen, ifølge Rheinmetall:

 – Archer-prosjektet ble vesentlig forsinket, terminert og avgjort med et betydelig oppgjør til økonomisk disfavør for den norske stat. Så vidt Rheinmetall forstår, var det helt eller delvis samme prosjektledelse i det prosjektet som i Vingtaqs II-kontrakten, skriver selskapet.

Også logistikkfartøyet KNM Maud trekkes fram som eksempel. Sjøforsvarets største skip ble levert fra DSME-verftet i Sør-Korea over to år forsinket for snart to år siden, men er ennå ikke operativt i påvente av at vesentlige feil blir rettet opp.

Les også

Har ikke noe med saken å gjøre

Rheinmetall påpeker at dette bare er noen få eksempler, og mener dette viser at forsinkelsene i CV90-saken ikke er særegne, men noe Forsvaret nærmest må ha vent seg til. 

De har bedt om å få opplyst hvilke av FMAs andre større anskaffelser verdt over 100 millioner kroner som har pågått i perioden 2012-2019 og som er forsinket.

Staten ønsket ikke å gi ut en slik oversikt og Rheinmetall gikk rettens vei for å forsøke å tvinge ut en oversikt over forsinkede prosjekter. Men de fikk ikke med seg Oslo tingrett på det:

– Retten kan ikke se at de aktuelle opplysningene har noen bevisverdi i saken. I den grad det er riktig at Forsvarsmateriell som organisasjon lider av slike mangler som Rheinmetall anfører, vil det være tilstrekkelig at det for retten føres konkrete bevis knyttet til den aktuelle leveranse og den kontrakt som regulerer denne leveransen, heter det i tingrettens kjennelse som er anket, men ennå ikke behandlet.

Verken Rheinmetall eller staten har ønsket å kommentere opplysningene i kjennelsen. Regjeringsadvokaten har tidligere kun villet gi følgende, korte kommentar til søksmålet:

– Søksmålet gjelder Rheinmetalls kontrakt om leveranse av Vingtaqs II til Kampvognprosjektet. Staten hevet kontrakten i 2018 på grunn av vesentlig forsinkelse. Rheinmetall har bestridt hevingen. Så lenge saken går for retten finner vi det ikke riktig å kommentere ytterligere, skrev advokat Simen Skjold Søgaard hos Regjeringsadvokaten til TU i mars.

Rheinmetall mener at Forsvaret ikke hadde rett til å heve kontrakten. De har tidligere uttalt blant annet følgende:

– Forsinkelsene i prosjektet skyldtes hovedsakelig mangel på klare og omfattende kravinstruksjoner for selskapet og kan dermed ikke rettferdiggjøre Forsvarsmateriells heving, skrev informasjonssjef Oliver Hoffmann i det tyske selskapet i mars.

Partene møtes etter planen i Oslo tingrett 5. oktober og rettssaken skal pågå i over én måned.

Les også

Kommentarer (16)

Kommentarer (16)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå