SOLCELLER PÅ VINTEREN

I mørkeste februar med lav vintersol og masse snø har Brynseng skole likevel hatt en produksjon som dekker 120 av de 180 kilowattene skolen trenger i løpet av en dag. 

Se de unike tallene fra både gode og dårligere dager lenger nede i saken. 

Kalde, solfulle dager er ypperlig for solceller

Miljørådgiver i Undervisningsbygg i Oslo Bodil Motzke forteller at de er overrasket over hvor stor produksjon de bygningesintegrerte solcellene har hatt. Ettersom de henger loddrett, blir de ikke dekket av all snøen.

– Anlegget har levert mye bedre enn vi trodde det kom til å gjøre vinterstid, sier hun til TU. 

Også Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, som var rådgiver på prosjektet, er fornøyd med hvordan fasaden produserer godt med strøm på soldagene i de mørke vintermånedene. Han har hentet ut produksjonstallene for hele februar og timesprofilen for tre dager. 

– Produksjonstallene viser godt hvordan solkraft bidrar på kalde dager. Når det er kaldt er det ofte klarvær og snøen på bakken fungerer som en kjempereflektor når solcellene er i fasaden. I tillegg treffer den lave sola rett på fasaden på vinterstid og solcellenes virkningsgrad øker når det er kaldt. Derfor får vi relativt god solkraftproduksjon til tross for at solinnstrålingen er svakere på vinterstid enn på sommeren, sier han til tu.no 

• Solcelle-rapport: Den beste temperaturen for solceller er under fem minus 

Makser strømlevering til nettet allerede i mars

Og det er tross alt på vinteren Brynseng skole trenger strømmen. Rundt 90 prosent av oppvarmingsbehovet skal dekkes av varmen fra en varmepumpe basert på 20 energibrønner, boret 250 meter ned i bakken omkring på skolens område.

Solcellene produserer til belysning og annen elektrisitetsbruk i bygget. Skolen har også dagslysregulert belysning og mer bruk av naturlig lys. 

Bygget sto ferdig til skolestart i fjor høst og rommer 840 elever.

Anlegget er skalert for å ikke produsere mer enn det de har lov til å sende tilbake på nettet. Men i helgen som gikk produserte det så mye strøm at det nærmet seg. 

– På en time hadde vi en overføring på 60 kilowatt. Jeg anslår at når vi kommer til mars vil vi på solfylte dager i helgen nærme oss 100 kilowatt, sier Motzke. 

Anlegget er på 166 kWp og har en maksimal utgangseffekt på 147 kW. Den estimerte kraftproduksjonen er cirka 105.000 kilowattimer.

• Brynseng skole får Norges største solcellefasade: De leter etter framtidens skolebygg. Her er resultatet

Vet ikke hva de skal gjøre med strømmen i sommer

Med solceller i fasaden er den høyeste produksjonen vår og høst. Mens skolen står tom for elever gjennom den mest solfylte årstiden, vil fortsatt anlegget produsere strøm.

Nå utlyser Utdanningsbygg i Oslo et prosjekt for å få forslag til hva de skal gjøre med den strømmen. 

– Er det lagring, er det hydrogenproduksjon, skal vi bruke bygget gjennom sommeren? I et annet prosjekt vi jobber med skal anlegget på en skole levere til to skoler, forteller Motzke. 

Hun er spent på hva leverandørene vil foreslå. Så langt har de 90 påmeldte. 

– Forhåpentligvis er det noen der ute som har en ide om hvordan vi skal få utnyttet den energien. Kanskje noen har testet ut en løsning vi ikke har tenkt på, sier hun. 

• Sa opp professorjobb for å bli solgründer: - Tror teknologien kan endre verden

28 forskjellige størrelser

Solcellefasaden er på 1046 kvadratmeter med spesialdesignet bygningsintegrerte moduler. For at de skulle passe inn i arkitekturen tilpasses fasadeentreprenøren Staticus underleverandør, belgiske ISSOL, både formatene og gjorde grep for å få en svart matt overflate. 

– Det er ni forskjellige hovedformater som totalt fordeles på 28 forskjellige størrelser, forteller Thorud og sier at dette sannsynligvis var den første anbudsrunden som ble gjennomført for solcellefasader av denne typen i Norge. 

Det er ingen tvil om at skreddersømmen kostet. 

– I dette prosjektet var det store kostnader. Men allerede nå ser vi på omtrent en halvering av kostnadene sammenlignet med den fasaden vi legger i rehabiliteringen av Nordseter skole. Og da vil det lønne seg å legge solcellefasade. 

Kostnaden for fasaden på Brynseng var 7360 kroner per kvadratmeter. For å nå målet om nesten nullenergibygg fikk Undervisningsbygg 4,5 millioner kroner av Enova. 

– Med støtten fra Enova var det lønnsomhet i prosjektet, sier Motzke.

• (For abonnenter) – Dette er den største endringen i energibransjens historie