Renere i fjorden

I tillegg til at prosjektet inneholder siste nytt innen nitrogenfjerning og slambehandling, har VAV for første gang inngått en totalkontrakt som omfatter både bygging og drift.

Renseanlegget skal koste i alt 570,5 millioner kroner, og ett år før overlevering ser både tidsplanen og budsjettet ut til å holde.

Prosjektleder Per Kristiansen i VAV mener erfaringene er gode ved å bruke en BTO-kontrakt, som står for Build, Transfer & Operate. – Når leverandøren skal inn og drive anlegget etter overlevering, får han en vesentlig del av ansvaret. Leverandøren har egeninteresse av å holde kvaliteten oppe hele veien. På den andre siden kan vi som byggherre ikke kreve spesielle løsninger. Vi må være strukturerte og ikke komme med nye, smarte ideer underveis, sier Kristiansen til Teknisk Ukeblad.

Ble stanset

Byggingen av Nye Bekkelaget renseanlegg tok til i 1993. Etter at 230.000 kubikkmeter fjell til bassengene var sprengt ut, stanset Oslo kommune prosjektet fordi budsjettet var i ferd med å sprekke. Entreprisene ble opphevet ved at entreprenørene ble kjøpt ut. Da var om lag 110 millioner kroner gått med til prosjektet.

En ny konkurranse basert på totalentreprise ble utlyst i 1996. Den resulterte i at et arbeidsfellesskap, bestående av Kaldnes Miljøteknologi AS, Purac AB og Selmer ASA (KPS), fikk oppdraget med å prosjektere og bygge resten av anlegget. De har sprengt ut ytterligere 130.000 kubikkmeter og kommet i gang med prøvedrift. Om ett år overleveres anlegges, og da har KPS kontrakt på drift og vedlikehold i 15 år med opsjon for ytterligere fem år.

Rensing i flere trinn

For tiden rives det gamle, utendørs renseanlegget på Bekkelaget. Det nye anlegget ligger inne i fjellet, bortsett fra en metantank, som allerede står rett ved Mosseveien, og et administrasjonsbygg som skal bygges like ved. Nyanlegget mottar nå avløp fra om lag 270.000 personekvivalenter i Oslos østkant og deler av Oppgård kommune.

Rensingen skjer i flere trinn. Først kjøres vannet gjennom rister og sandfang. Fremmedlegemer, som tøyrester, q-tips og annet som egentlig ikke skal være her, skilles ut. Deretter forsedimenteres vannet og jernklorid tilsettes for å fjerne fosfor.

Neste skritt er å fjerne nitrogen i flere sedimenteringsbasseng. Slammet samles opp og behandles i råtnekammer, slik at det kan gjenbrukes i landbruket. En del av slammet skal kjøres gjennom en tørkingsprosess og bli til et granulert sluttprodukt.

Ut på dypt vann

Anlegget får en kapasitet på inntil seks kubikkmeter i sekundet. Av dette skal minst 1,7 kubikkmeter renses biologisk. Ved avløpsmengder på over 1,7 kubikkmeter i sekundet, vil opp til tre kubikkmeter bli renset kjemisk. Når ekstrem nedbør gjør at avløpsvannet inn til Nye Bekkelaget blir enda større, vil det bare bli renset gjennom rister.

Det rensede vannet slippes ut på dypet i Oslo havnebasseng og er renere enn vannet der. Kravet er at det rensede avløpsvannet skal inneholde mindre enn 0,7 milligram totalt fosfor, og mindre enn ti milligram BOD7 – biologisk oksygenforbruk – pr. liter. Minst 70 prosent av nitrogenet skal være fjernet, som er i tråd med Nordsjøavtalen. I løpet av de kommende år skal renseanlegget bidra til at indre Oslofjord blir renere.

Utfordringene

Fordi det er uvanlig å ha råtnetanker inne i fjelltunnel, representerer dette en teknisk utfordring. Metangassen fra forråtningen samles i tanken utenfor, og energien fra metangassen benyttes til å drive tørkeprosessen.

En enorm ventilasjon må til. I alt skal 220.000 kubikkmeter luft blåses inn i det underjordiske anlegget, som strekker seg om lag en halv kilometer inn i fjellet.

En annen teknisk utfordring er slamtørkeren, som skal granulere deler av slammet. To lignende tørkere i Norge har hittil ikke fungert bra.

Prosjektleder Kristiansen betegner dette som akilleshælen i prosjektet på Nye Bekkelaget, og han ser med spenning frem til innkjøringen som tar til om kort tid. Kontraktstypen som gir entreprenøren et større ansvar enn vanlig, medfører at byggherren bruker fire millioner kroner på teknisk kvalitetssikring. Kvalitetsleder Björn Rystedt fra det svenske selskapet VA-prosjekt AB har erfaring fra kvalitetssikring av lignende prosjekt, blant annet et anlegg til 1,3 milliarder svenske kroner i Lidingö utenfor Stockholm. Han gir Nye Bekkelaget renseanlegg gode skussmål. – Kontraktstypen fungerer meget bra. Jeg tror nok at byggherren skal bli fornøyd med sluttresultatet, sier Rystedt.