Ren vedrøyk

  • Miljø

Den som varmer seg foran peisen en iskald vinterdag, sparer utgifter til dyr elektrisk strøm. Men miljøet sparer han ikke.

Utslipp av svevestøv fra vedfyring representerer rundt 60 prosent av svevestøvutslippet i Norge. Dette utgjør 580 tonn i året bare i Oslo. Så mye som 2200 dødsfall kan årlig bli fremskyndet i Norge på grunn av støvplagene.

En bedrift på Sandnes utvikler en renseenhet som kan fjerne mer enn 90 prosent av disse støvpartiklene. Arne Thomas Haaland i Applied Plasma Physics ASA (APP) sier at med denne renseenheten blir utslippet lavere enn ved bruk av rentbrennende ovner og ovner med katalysator.

Rensingen foregår i en sylindrisk renseenhet som plasseres på toppen av pipa. Driftsutgiften er et effektforbruk på 100-150W i de periodene ovnen er i bruk. Investeringskostnaden vil havne rundt 3000 kroner. Da må man montere selv. I

realiteten er dette et kompakt elektrostatfilter med levetid på minimum 10 år. Enheten starter og stopper automatisk ved fyring.

- I likhet med etablerte støtteordninger for utskifting av gamle ildsteder til rentbrennende ovner, mener jeg at myndighetene bør gi tilsvarende støtte til å installere en renseenhet, sier Haaland.

Med TI i ryggen

Utviklingsprosjektet heter CleanAir og er et Craft-prosjekt som støttes av EU gjennom det 5. rammeprogram. Et Craft-prosjekt må være et samarbeid mellom flere europeiske land. Betingelsen for å søke er at prosjektet kan modernisere eller fornye industrien i Europa. Selve søkeprosedyren er krevende, men det er mange som kan hjelpe interesserte med å utforme selve søknaden, ikke minst Teknologisk Institutt (TI).

- Vi i TI er allerede involvert i et tyvetalls Craft-prosjekter og ett innen Collective Research, sier prosjektdirektør Rune Nilsen.

- Vi har spesialisert oss på å få gjennom Craft-søknader og forhandle med EU. Blir søknaden avslått, betaler ikke kunden vår noe. Men hittil har alle våre søknader passert nåløyet. Nå er vi i ferd med å skaffe bevilgninger fra EUs 6. rammeprogram og etterlyser søknader fra interesserte bedrifter. TI samarbeider på forskningssiden med engelske Pera Technology Centre.

Lunkne myndigheter

Myndighetene ser velvillig på mange tiltak som gir renere miljø eller sparer energi. Men APP har slitt med Miljøverndepartementet (MD) for å få nødvendig ryggdekning til å kommersialisere denne røykrenseren. Til tross for anbefaling fra SFT, har ikke MD vist interesse - selv om grenseverdier for luftkvalitet overskrides hver vinter i mange kommuner.

- Vi gir oss imidlertid ikke. Håpet er å få renseren ut på markedet i 2004. Fortsatt vil vi helst inn på det norske markedet, men vi er også aktive både i Danmark og Tyskland. Der ser det ut til at interessen er større for miljøtiltak som dette, sier Haaland.

Den tyske partnerens morselskap er villig til å inngå et markedssamarbeid i det tyskspråklige markedet. Selskapet har iverksatt en prosess for å få aksept hos tyske myndigheter. Men en kommersialisering utenfor Norge betyr at store deler av verdiskapingen også går ut av landet. Det ville vært beklagelig.

APP har ikke fått støtte fra norske myndigheter til selve utviklingen. Der har EU-midler og innsats fra dem selv og fem samarbeidspartnere båret utgiftene. Selv har APP lagt ned 8 millioner kroner. TI og Pera har dessuten bidratt på teknologisiden.

Stort marked

Siden denne renseren kan gjøre vedfyring og fyring med kull miljømessig forsvarlig, er markedspotensialet stort. Tester hos Sintef og Statens Provningsanstalt i Borås i Sverige viste at en prototyp renset både sterkt og middels sterkt forurenset røyk med over 90 prosent. Prosjektleder Morten Berntsen hos TI sier Sintef-testen viste at renseren fungerte uten problemer ved alle typer brensel. Den er konstruert for ved, koks, kull og torv.

Noen husstander skal utføre pilottesting tre-fire måneder i vinter. Deretter skal enheten plasseres ut i stor skala i en by eller bydel. Det er registrert kommunal interesse for røykgassrensing i Bergen, Elverum, Drammen og Oslo. Men ikke noe forpliktende samarbeid er inngått ennå.