Selve lekkasjen oppsto i en varmeveksler mellom kjølevann for kompressorene og sjøvann.
Når lekkasjen er tettet vil normale oppstartsprosedyrer for kompressorer og LNG-kjøleanlegget settes ut i livet.
Han avkrefter det som har kommet frem i pressen tidligere denne uken.
– Vi regner med å komme i produksjon og fortsette å kjøre opp anlegget slik at vi kommer i regulær drift så snart som mulig, forteller Kojedal.
Stått for lenge i ro
Utfordringene under oppstarten har vært mer utfordrende enn hva StatoilHydro hadde kalkulert med.
– Vi tror at en del av problemene er knyttet til at det tok for lang tid fra anlegget ble mekanisk klart i Cádiz, til vi gjennomførte uttestingen av anlegget på Melkøya. Vi har fått problemer med tettinger, lagre og rester av forskjellige ting skal inne i selve prosessanlegget. Dette gir oss driftsproblemer, sier Sverre Kojedal.
Revisjonsstans i juli
Opprinnelig hadde StatoilHydro regnet med at anlegget kom i full drift etter en tre til firemåneders innkjøringsperiode. Nå vil dette ta betydelig lenger tid, og de siste feilene vil ikke rettes før en planlagt revisjonsstans gjennomføres i juli 2008.
– Vi legger vekt på å finne alle de arbeidsoppgavene vi må gjennomføre neste sommer. I mellomtiden arbeider vi for fullt med å få stabil drift, sier Kojedal.
Jobber på spreng
Til daglig jobber 200 man i driftsorganisasjonen til StatoilHydro på Melkøya. I tillegg har Linde, som sto som hovedleverandør av prosessanlegget, folk på anlegget. Det er også mange fra samarbeidspartnerne i prosjektet, Total og Gaz de France, blant annet er det personell fra LNG-anleggene i Indonesia til stede for å hjelpe til med oppstarten av prosjektet.
– Vi har også folk fra vedlikeholdskontraktør, Aibel, og fra andre selskaper som bidrar til å gjøre anlegget helt ferdig. Så det er fortsatt en betydelig mengde folk til stede for å hjelpe oss. Vi regner med at anlegget gradvis blir bedre. Hittil har vi kun kjørt opp i 50 prosent kapasitet. Det er mye nytt for alle parter og det tar tid for å bli kjent med anlegget slik at det kan produsere for fullt, sier Sverre Kojedal.
Helt ny teknologi
Etter hva TU kjenner til har det vært tvil om teknologien StatoilHydro og Linde utviklet for Snøhvit, var den rette. Selve kjøletårnet som bringer gassen ned til minus 163 grader, slik at den blir flytende, har ikke vært brukt tidligere. Det er heller ikke vært laget kompressorer av en slik størrelse som på Melkøya tidligere. Denne oppskaleringen har vist seg å være mer komplisert enn opprinnelig antatt.
