Regjeringskravtalet i Oslo i kveldsmørket. (Bilde: Scanpix)
Kaster bort penger: ¿Regjeringskvartalet kunne redusert strømforbruket for 4 millioner kroner i året, sier Otto Frøseth, divisjonsdirektør i Siemens.
Kaster bort penger: ¿Regjeringskvartalet kunne redusert strømforbruket for 4 millioner kroner i året, sier Otto Frøseth, divisjonsdirektør i Siemens. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
Kaster bort penger: ¿Regjeringskvartalet kunne redusert strømforbruket for 4 millioner kroner i året, sier Otto Frøseth, divisjonsdirektør i Siemens. (Bilde: Ole Ketil Helgesen)
(Bilde: Fjeldstad, Knut )
Statsministeren lover mer til veger. (Bilde: Jannicke Nilsen)
(Bilde: OKH)
Regjeringskvartalet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. (Bilde: Mona Strande)

Regjeringskvartalet sløser med strøm

  • Kraft

Siemens har vurdert sparepotensialet i Regjeringskvartalet.

–Vi mener at regjeringskvartalet har et stort sparepotensial for strøm, sier Otto Frøseth, divisjonsdirektør i Siemens Building Technologies.

Millioner å spare

Han garanterer at det er potensial for minst 10 prosent besparelse.

– Men forutsatt at ikke det er utført større ENØK-tiltak i bygningsmassen bør regjeringskvartalet kunne spare opp mot 20 prosent av energiforbruket hvis man innfører de tiltakene vi foreslår. Med dagens strømpriser gir dette en besparelse på 4,6 millioner kroner årlig.

Flere tiltak

Siemens-direktøren sier dette kan gjøres ved å innføre energisparingstiltak innenfor blant annet oppvarming, kjøling, ventilasjon, vifter og pumper, varmtvann og belysning. Alle disse områdene har et sparepotensial fra 5 prosent og opp til så mye som 30 prosent. Og kostnadene for tiltakene ville vært nedbetalt innen fire år.

Se intervju med Per Otto Dyb i Siemens om energiegieffektivisering.

Se eksempler på tiltak her.

Barrierer

Hvorfor gjøres ikke dette av flere hvis det er så mye penger å tjene?

– Den viktigste barrieren er nok forholdet mellom byggeier og leietakere. Eieren er mest opptatt av byggekostnadene, og driftskostnader settes til leietakeren. Dermed er det ikke insentiver for å bygge energieffektive bygg. Men dette vil endre seg nå ettersom det blir miljømerking av bygg. Ingen selskaper som ønsker å profilere seg som miljøvennlige kan ha lokaliteter i et verstingbygg, sier Frøseth.

Gjennomsnitt

Han forteller at strømforbruket i norske bygninger i snitt ligger på 240 kWh per kvadratmeter i året.

– Det er fullt mulig å komme ned til 140 – 150 kWh per kvadratmeter med dagens teknologi. Og investeringene ville vært nedbetalt innen ett til åtte år.

Bør være eksempel

Frøseth mener det offentlige burde gått foran og vist mulighetene som ligger i energieffektivisering.

– Det offentlige besitter mye eiendom. Og hvis man hadde bestemt seg for å se på regnestykkene, ville man sett hvor lønnsomt dette er. Og jeg er ikke i tvil om at det private næringslivet ville fulgt etter når resultatene ble synlige.



Effektivisering usexy

Frøseth og informasjonssjef i Siemens, Peter Hagen, mener energieffektivisering får altfor lite fokus i klimadebatten.

– Det er kanskje ikke like konfliktfylt og sexy som havbaserte vindmøller og rensing av gasskraftverk. Men vi vil aldri klare å nå målet i klimaforliket uten storstilt satsing på energieffektivisering, sier Frøseth.

Hagen drar frem en sammenligning med gasskraftrensing.

Kunne spart gasskraft

– Rensing av gasskraftverket på Kårstø vil koste minst 17 milliarder kroner over gasskraftverkets levetid. Men for 12,5 milliarder kroner kunne Norge energieffektivisert hele byggmassen i tjenesteytende sektor med tilgjengelig teknologi. Dette ville frigjort 3,7 TWh i året, noe som tilsvarer forbruket til nesten 200.000 husstander. Energiregningen ville blitt redusert med 2,5 milliarder i året. Tiltakene ville hatt nedbetalingstid på 4, 8 år med en intern rente på nesten 20 prosent.

Vanskelig å flytte statsministeren

Statsbygg er enig at det er et stort sparepotensial i Regjeringskvartalet. Men man klarer ikke å gjøre alle effektiviseringstiltakene uten å kaste ut Jens Stoltenberg.

- Vi er ikke uenige i disse tallene. Det er et godt innspill fra Siemens, sier Eystein Slettebø, Statsbyggs eiendomsforvalter for Regjeringskvartalet.

Han understreker at Statsbygg har stort fokus på enøk.

– Vi gjør en rekke tiltak innen energieffektivisering. I fjor klarte vi en innsparing på 10 prosent av energibruken i Regjeringskvartalet. Dette ga en gevinst på 2,5 millioner kroner.

- Hva er barrierene for å ta ut hele sparepotensialet?

-Det ligger først og fremst på investeringsbudsjettene. Det trengs betydelige investeringsmidler for å gjøre de største tiltakene. Og så er det selvfølgelig krevende å flytte på leietakerne. Men vi gjør mye uten at noen trenger å flytte, sier Slettebø.

Ifølge eiendomsforvalteren bruker Statsbygg sine bygninger i snitt under 200 kWh per kvadratmeter i året. Landsgjennomsnittet er på 240 kWh.

– Gjennom energieffektivisering er det mulig å spare rundt 25 – 30 prosent av strømbruken. Men det er nesten ikke mulig å komme lavere enn dette. Da må en i så fall gjennomføre veldig drastiske grep.

IEA vil ha fortgang i energieffektivisering

I mars sendte det internasjonale energibyrået IEA ut en pressemelding med en sterk oppfordring til politikerne om å fjerne barrierene for energieffektivisering i bygg.

–Energieffektivisering er den klart mest kostnadseffektive måten å møte de tre største energirelaterte utfordringene: å styrke energisikkerheten, å redusere energikostnadene og å ta vare på miljøet, sier Nobuo Tanaka, direktør i IEA. Dagens bygninger står for 40 prosent av verdens energibruk og 24 prosent av CO2-utslippene. Dette kan reduseres betraktelig, ifølge IEA.



Store muligheter

Ifølge Siemens og Bellona er det mulig å redusere strømforbruket i norske bygninger med 8,4 TWh. Dette tilsvarer strømforbruket til 400 000 husstander. Siemens har energieffektivisert 6500 bygninger verden over. Dette skal ha gitt besparelser på 2,4 milliarder onn CO2 og over 1 milliard euro i energikostnader.