- Regjeringen visste ikke hva de gjorde når de godkjente fusjonen. Ingen av departementene hadde gjennomført én eneste analyse eller utredning som grunnlag før de godkjente planene til Reiten og Lund, sier Terje Nustad, leder i fagforbundet SAFE.
- Endrer maktbalansen
I et brev til SAFE understreker Olje- og energidepartementet at de ikke hadde bestilt utredninger av en eventuell fusjon mellom Statoil og Hydro i forkant av offentliggjøringen av planene.
Likevel gikk både statsminister Jens Stoltenberg, olje- og energiminister Odd Roger Enoksen og næringsminister Dag Terje Andersen ut og slo fast at beslutningen var riktig.
- Fusjonen handler om å endre maktbalansen i norsk oljeindustri og hvordan norsk ressursforvaltning skal ivaretas. Men demokratiet er satt på sidelinjen. Nå skal Stortinget godkjenne fusjonen uten analyser og konsekvensutredninger som beslutningsgrunnlag, sier lederen for Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren.
Vil ikke si om de angrer
Statssekretær Anita Utseth vil ikke si noe om hvorfor det ikke ble gjennomført analyser og konsekvensutredninger før statsministeren og olje- og energiministeren kastet forhandlingskortene på bordet ved å offentlig støtte fusjonen. Hun ønsker heller ikke å svare på om de angrer på at Stoltenberg og Enoksen ga støtte til Lund og Reitens fusjonsplaner så tidlig som de gjorde.
Nustad sier at han ikke kan se én eneste fordel med fusjonen.
- Alle sier at det er industrielt riktig. Men det er ingen som kan svare på hvorfor det er industrielt riktig.
Slakter politikerne
- Statoil og Hydro har klart å unngå en demokratisk behandling av fusjonsplanene, mener Helge Ryggvik, forsker ved Universitetet i Oslos senter for teknologi, innovasjon og kultur.
Han er nådeløs i kritikken mot Lund, Reiten og Stoltenberg.
- Den største næringspolitiske begivenheten i Norge siden opprettelsen av Statoil i 1972 foregår bak lukkede dører. De to selskapene har bevisst jobbet for å få gjennom fusjonen med minst mulig politisk innblanding, sier Ryggvik.
- Det er ingen reell debatt om dette er riktig for Norge. Selskapene har lykkes med å styre den offentlige debatten inn på mindre viktige ting som navn og lokalisering. Det er vanskelig å si om dette ble gjort bevisst fra starten av eller om de bare så ”en gyllen mulighet” når debatten kom.
- Skjult spill
Lenge før fusjonsplanene var offentliggjort, så tidlig som i oktober 2005, kom Ryggvik og Ole Andreas Engen, førsteamanuensiser ved Universitetet i Stavanger, ut med rapporten ”Den skjulte dagsorden”. Den tar opp spillet som har foregått for å få gjennom en fusjon mellom Statoil og Hydro.
Ryggvik og Engen slår fast at: ”Taktikken har dels gått ut på å fremstille endringene som selvfølgelige og entydig positive for Norge og dels å fremstille det som en uunngåelig tilpasning til ytre press. Således mener ledende embetsmenn i Olje- og energidepartementet, styremedlemmer og direktører i Statoil og Hydro og aksjemeklere med Statoil som ansvarsområde i DnB og First Security, at en fusjon mellom Statoil og Hydro bare er et spørsmål om å finne tidspunktet som egner seg best for å rykke fram. For å omgå politisk motstand er det dessuten om å gjøre å finne frem til et egnet ideologisk innpakkingspapir.”
