Oppskriften på høyhastighets bredbånd til hele landet er å halvere tilskudd til utbygging i ulønnsomme områder, ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett. (Bilde: Colourbox)

STATSBUDSJETTET 2015

Regjeringen halverer støtten til utbygging av bredbånd

Men målet er likevel superbredbånd til alle.

Massiv utbygging av høyhastighets bredbånd i hele landet.

Solberg-regjeringen vakte oppsikt med sin konkrete satsing på digital infrastruktur da den tilrådte i fjor.

Prislappen ligger an til 10 milliarder kroner, der staten med tradisjonelle metoder står for halvparten.

Men i sitt første egne statsbudsjett fra Høyre-/Frp-regjeringen starter samferdselsministeren med å kutte bidraget til utbygging av bredbånd til det halve.

Dette er penger som skal legge til rette for utbygging og oppgradering i områder med lav befolkningstetthet og som dermed ikke er lønnsomme på egne ben.

Enklere regler

For 2014 bevilget regjeringen 108 millioner kroner til formålet.

Neste år spytter staten inn 50 millioner kroner.

Strategien er heller å legge til rette for økt dekning gjennom enklere regler og dermed billigere utbygging.

– Bakgrunnen for kutta er at kommersielle aktørar byggjer breiband og elektronisk kommunikasjon i høgt tempo. I tillegg kan forenklingar av regelverk bidra til kostnadskutt langt utover statlege subsidiar, skriver departementet i sin begrunnelse ved fremleggelsen av forslaget til neste års statsbudsjett.

Les også: Facebook og Instagram avgjør hvor det blir 4G-dekning på bygda

Dekker over

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) mener at statlige subsidier bidrar til å dekke over kostnadsdrivende graveregler.

Han ser heller ikke det store behovet for omfattende tilskudd, så lenge utbyggerne bærer preg av å ha tilgang til solid kapital.

Ifølge departementet lå de totale investeringene i ekom på drøyt åtte milliarder kroner i 2013.

Av dette var 2,5 milliarder kroner investeringer i fibernett.

– Frå 2013 til 2014 har dekninga for høgfartsbreiband (fart over 100 Mbit/s) auka frå 63 prosent til 69 prosent, skriver departementet for å illustrere at utbyggingen ikke er avhengig av tilskudd.

Les også: Så raskt bredbånd har hver av oss i snitt

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen kutter i bredbåndsmidler, men lover at terskelen for lønnsomhet i ekom-utbygging skal bli lavere. Espen Zachariassen

Mindre graving

Enklere regler kan bety mer bruk av løsninger som freser spor til fiber fremfor å grave.

Og en samkjøring av gebyrer for å grave gir mer forutsigbarhet. I dag er det store variasjoner mellom kommunene.

Bransjen anslår at gravekostnader utgjør 80 prosent av investeringene i fiber.

Strategien innebærer også å bidra til mer kostnadseffektive løsninger for utbygging.

Det handler om bedre koordinering av gravearbeider og mer felles bruk av eksisterende infrastruktur.

Pakke på 500 mill

I det totale forslaget til statsbudsjett for 20154, har regjeringen en samlet pakke på drøyt 500 millioner kroner til ikt-tiltak.

Mye handler om teknologi og tiltak for å effektivisere statsapparatet og kommunesektoren.

Her er en oversikt:

Under følger kommentar fra en mellomfornøyd it-bransje.

DepartementTiltakKort omtale av tiltaketForslag

(millioner kroner)
Arbeids- og sosial-departementetNytt IKT-system for ArbeidstilsynetModernisering og utvikling av IKT-systemer i Arbeidstilsynet.19,5
Kunnskaps-departementetNytt IKT-system for NOKUTUtvikling av nytt elektronisk saksbehandlings- og arkivsystem.27,0
Kommunal- og moderniserings-departementetByggNett – Elektronisk samhandling i byggsektorenTiltak for å øke graden av digitalisering i byggesektoren.15,0
Kommunal- og moderniserings-departementetDigitalisere og forenkle plan- og byggesaksbehandlingTiltak for å fulldigitalisere, forenkle og automatisere planprosessene i kommunene.10,0
Kommunal- og moderniserings-departementetFelles infrastruktur for e-handel og digitale adresseregistreDigitalisering av anskaffelsesprosesser, og videreutvikling av det sentrale adresseregisteret ELMA.11,0
Kommunal- og moderniserings-departementetDeltagelse i CEF DigitalDeltakelse i CEF Digital. EU-programmet skal bidra til å etablere digital infrastruktur for å utveksle data innen EØS-området på en enklere måte.21,0
Helse- og omsorgs-departementetIdentitets- og tilgangstyring i helse- og omsorgssektorenEtablering av sikker identifisering av personell og tilgangsstyring på tvers av virksomheter i helse- og omsorgssektoren.55,0
Helse- og omsorgs-departementetÉn journalUtredning og forberedelse av innføring av IKT-løsninger for helsesektoren slik at opplysninger for hver pasient kan gjøres tilgjengelig uavhengig av hvor pasienten er blitt behandlet, jf. Meld. St. nr. 9 (2012-2013).20,0
Helse- og omsorgs-departementetUtvikling av kommunalt helse- og omsorgsregisterUtvikling av register for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.30,0
Landbruks- og mat-departementetNytt saksbehandlingssystem for naturskadeordningenUtvikling av nytt saksbehandlingssystem for erstatningssaker etter naturskadeloven.10,0
FinansdepartementetFornyelse av TVIST-systemeneUtvikling av nytt fagsystem for særavgifter i Skatteetaten og systemtilpasninger i Toll- og avgiftsetaten.150,0
Nærings- og fiskeri-departementetFelles arbeidsplattform til kontroll- og tilsynssystem i FiskeridirektoratetUtvikling av nytt og heldekkende kontroll- og tilsynssystem for akvakulturtilsyn og ressurskontroll.10,0
Justis- og beredskaps-departementetIKT-systemer til ny struktur for politidistrikterTilpasning av IKT-systemer til ny struktur for politidistrikter.100,0
Justis- og beredskaps-departementetIKT-tiltak i PSTUtvikling av nye etterretnings- og fagsystemer og sikring av drift av eksisterende fagsystemer i PST.31,2
Justis- og beredskaps-departementetMobilt politiMobile enheter i politiet.16,5
Justis- og beredskaps-departementetID-kontroll i politietNy kontrollapplikasjon og -enheter som gjør det mulig for politiet å benytte håndholdte enheter til ID-kontroll, og styringssystem for informasjonssikkerhet i Politidirektoratet.27,0
Sum  553,2

 

– For lite og for tynt

– Digitalisering er nøkkelen for effektivisering av offentlig sektor. Men drøyt 500 millioner kroner smurt tynt utover til ulike ikt-tiltak vil ikke være tilstrekkelig til at regjeringen når sine egne mål, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT Norge i en kommentar.

Organisasjonen ber Stortinget gjøre budsjettforslaget mer offensivt på ikt spesielt på følgende områder:

  • Det trengs et velferdsteknologifond på minst 500 millioner kroner som kan delfinansiere kommuner som vil prøve ut ny teknologi for å effektivisere pleie- og omsorgstjenestene.
  • Et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner kroner og tas av eksisterende pott for læremidler.
  • Virkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet må vris til økt satsing på ikt-prosjekter og det næringslivet som har størst potensiale for lønnsomhet.

Les også:

Telenor: – Staten ødelegger for sine egne mål om høyhastighets bredbånd

Om seks år er det 5G som gjelder

Lar deg overføre en 1,5 GB film på 10 sekunder