Det nye regjeringsbygget R6 får grå granitt fra Finland på fasaden, skåret i Kina.
Det skjer til tross for gjentatt kritikk av bruken av utenlandsk naturstein i offentlige bygg.
– For å holde tidsplanen, mente jeg det var riktig å velge utenlandsk, sier Pål Smith hos steinleverandøren Ellingard til Teknisk Ukeblad.
Fraktes fra Kina
Natursteinen som brukes i R6 er først sendt til Kina for skjæring og behandling og deretter til Norge.
– Det samme ville norsk stein ha blitt, sier Smith.
Billigere
Maskiner og arbeidskraft i Kina er billigere enn i Norden, og kineserne har større kapasitet.
Knut Pedersen i BA arkitekter hadde ansvaret for R6. Han sier de ønsket å bruke trondhjemitt (kvartsdioritt) fra Støren. Det kostet for mye.
– Vi ønsket egentlig å bruke norsk stein, sier han.
– Noen fabrikanter har steinlagre i Kina. Den norske leverandøren vi ønsket hadde ikke det. Dermed måtte steinen hogges i Norge. Det ville blitt dyrt.
– Lite bevisst
Det offentlige Norge velger ofte utenlandsk naturstein. Den norske opera, tusenårsstedet i Stavanger og Rådhusplassen i hovedstaden bruker utenlandsk.
Nasjonalbiblioteket, Wessels plass og statsministerboligen i Oslo bruker derimot norsk.
Bergverksindustrien er lei av å bli valgt bort til fordel for lavkostland.
– Man er lite bevisst på å velge norsk. Det er mye fokus på pris. Når Norge er et høykostland blir det vanskelig. Det offentlige viser ikke frem hva vi har av geologiske muligheter gjennom sine store prosjekter, sier Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri til Teknisk Ukeblad.
Operaen:
.png){kind=logo}
– Norsk er dyrt
Det nye R6 står ferdig i 2012. Fasaden ut mot Munchsgate belegges med grå granitt fra Finland av typen Kuru.
Fasaden mot Teatergaten er hovedsakelig i glass, men også her er det noe Kuru.
– Statsbyggs budskap etter operadebatten er at det ikke er tillatt å beskrive norske produkter eller forskjellsbehandle i favør av norske produsenter , sier prosjektleder Steinar Støre i Statsbygg til Teknisk Ukeblad. – Det handler om estetikk og pris. Da blir det ikke norske produkter hvis ikke funksjon eller estetikk er vesentlig bedre, fordi norske produkter ofte er dyre.
Statsbygg har ikke som uttalt oppgave å fremme norske produkter og får kritikk hvis de bygger for dyrt, sier han.
Kostnad er stadig oftere det viktigste kriteriet. Karbonfotavtrykket har heller ikke vært en del av regnestykket, men det skal nå inn i prosjektene.
– Burde brukt Iddefjordgranitt
– I Norge vil det være naturlig å bruke Iddefjord. Det finnes grå granitt fra overalt på jorden, men Iddefjord er særskilt vakker, sier Bjørn Erik Johnsen i Jogra Steinindustri til Teknisk Ukeblad.
Sammen med Norsk Bergindustri var han i møte med Statsbygg om R6 før den finske steinen ble valgt, i et forsøk på å få dem til å velge norsk.
Ifølge Johnsen hadde Statsbygg allerede bestemt seg for grå Kuru. Hvis ikke hadde det vært nok av tid til å sende stein fra Iddefjord eller Støren til hugging i Kina, hvis man ønsket det.
– Man ønsker å gjøre ting så billig som overhodet mulig. Kinesisk stein er billigere. Men det er paradoksalt når man velger finsk stein, sier han.
– Jeg er utrolig lite imponert over Statsbygg. Det er ingen rasjonell grunn til at finsk materiale skal være spesielt mye billigere enn norsk.
– Selg en historie
Den norske bergverksindustrien sliter i konkurransen med land som Italia og Kina, påpeker Pål Smith hos Ellingard.
Han får stadig besøk fra utenlandske produsenter som vil selge sine produkter, og mener norske bedrifter må markedsføre sine produkter bedre.
– Jeg er veldig tilhenger av å bruke norsk stein. Jeg er frustrert over at de ikke klarer å selge en historie, slik at produktet blir eksklusivt. De kunne solgt halvparten og tjent dobbelt så mye, sier Smith.
– Riktig av Statsbygg
Oppdragsgiver for R6, Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD), mener det var riktig å bruke det billigste alternativet.
– Hvis den var best og billigst i forhold til de krav man hadde til stein, var det riktig av Statsbygg å velge denne, sier Rigmor Aasrud i en e-post til Teknisk Ukeblad.
Vi etterlyste også et CO2-regnskap (karbonfotavtrykket) for frakten av finsk stein til Kina og deretter til Norge.
– Karbonfotavtrykket har så langt ikke vært inne i prosjektet, men det skal inn. Men skulle man brukt norsk stein som ble bearbeidet i Norge, ville utgiftene økt med rundt 50 prosent, skriver Aasrud.
– Burde brukt norsk
Arbeiderpartiets Ingrid Heggø mener at Statsbygg kunne ha beskrevet egenskaper som fremhevet norsk stein.
Hun innrømmer at valget av finsk stein ikke gjenspeiler regjeringens satsing på norske mineralressurser.
– Det gjør jo ikke det. Det er tydelig at man ikke benytter det handlingsrommet man har. Man kunne lagt føringer som hadde gitt norsk stein et fortrinn. Det mener jeg man burde gjort, sier Heggø.
