I 2018 ble et av Norgeshistoriens viktigste skipsgravfunn fra tidlig vikingtid funnet på gården Gjellestad, ikke langt fra E6 mellom Sarpsborg og Halden.
Gjellestadskipet var 19,5 meter langt og 4,5 meter bredt. Det er nesten like stort som Osebergskipet.
Bare de rikeste hadde råd til å bli begravd i så store skip.
– Oppdagelsen var spektakulær. Dette er landets første undersøkelse av skipsgravfunn siden Osebergskipet ble gravd ut i 1904, stråler Christian Løchsen Rødsrud, lederen for utgravningen og rådgiver hos Riksantikvaren og på Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (UiO).
Da arkeologene oppdaget skipet, gikk alarmen. Skipet var i svært dårlig forfatning. For å redde det som reddes kunne, måtte de reagere raskt. Allerede året etter var de i gang med å forberede utgravningen.
De siste fire årene har konservatorer på Kulturhistorisk museum vært i full gang med å redde Gjellestadskipet for ettertiden.
Gjellestadskipet
Et av Norgeshistoriens største skipsgravfunn.
Skipet ble funnet på gården Gjellestad mellom Sarpsborg og Halden i 2018.
Skipet var nesten like stort som Osebergskipet.
Skipet var i svært dårlig forfatning. For å redde gjenstandene ble jordblokker gravd ut og fraktet til Kulturhistorisk museum i Oslo.
Arkeologisk bommert
I dag er ikke Gjellestad akkurat verdens navle. Men det lille stedet som i dag bare huser åkrer, ett gårdstun og en lite trafikkert bussholdeplass, to mil sør for Sarpsborg, var allerede lenge før vikingtiden et viktig samlingssted. De eldste arkeologiske sporene på Gjellestad er fra eldre jernalder. Da snakker vi om så tidlig som de siste fem århundrene før vår tidsregning.
Gjellestad har lenge vært kjent for den store Gjellhaugen som synes svært godt fra E6. Flere gravhauger ble bygd på stedet den gangen havet skvulpet rett i nærheten. I dag ligger nærmeste bukt to kilometer unna.
På slutten av 1800-tallet ble noen av gravhaugene fjernet på Gjellestad gård. De sto i veien for jordbruket. Dette var før kulturvernets tid. Bøndene kunne gjøre hva de ville. Siden den gang har Gjellestadskipet ligget skjult under et jorde som stadig ble pløyd.
Det ble i mange år fortalt at bonden på Gjellestad hadde oppbevart deler av båtens treverk på gården. Treverket hadde dukket opp av jorda da de gamle haugene ble fjernet. Bonden bevarte ikke treverket. Noen har fortalt at treverket ble gravd ned igjen. Andre har fortalt at det ble brent opp.
– Dette kommer vi dessverre aldri til å få vite, sier Rødsrud.
En større og langt mer uopprettelig skade skjedde tiåret etter krigen. Bonden på gården gravde en dreneringsgrøft tvers over skipet.
– Da ble tilstanden ytterligere forverret, beklager Rødsrud.
Grunnvannet sank, og oksygen fra luften trengte ned til restene av skipet.
Det utsatte det resterende treverket for soppråte. Ironisk nok ble skipet funnet fordi dagens grunneier ønsket å drenere jordet på ny. I den forbindelse utførte arkeologer i Østfold fylkeskommune, i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning, en undersøkelse med georadar. Georadar er en moderne teknikk fra 1970-tallet som ved hjelp av høyfrekvente radiobølger gjør det mulig å oppdage arkeologiske strukturer under bakken. Det var da skipet ble oppdaget.
Arkeolog Erling Johansen prøvde å finne et skip på Gjellestad på 60-tallet, men lette på feil sted, i en forhøyning i terrenget som kalles Gjellhaugen, bare hundre meter unna. Gjellhaugen finnes fortsatt og er enda større enn den nabohaugen som i sin tid lå over Gjellestadskipet. Johansen gravde seg inn i Gjellhaugen uten å finne de store skattene.
– Han ble nok skuffet. Teorien hans om et skip i denne haugen ble skrinlagt for mange år siden, forteller Rødsrud.
Det eneste arkeologen fant, var en røys, noen få brente bein og en halv ravperle. Intet mer. Erling Johansen kunne dog slå fast at denne graven er fra folkevandringstiden på 400- til 500-tallet.
– Arkeologen ville ha snudd seg i graven sin om han hadde visst at Gjellestadskipet lå så nære.
Forbindelsen til Gjellestad
Etter det spektakulære funnet på Oseberg i 1904 er det funnet vikingbåter i myrer, men disse var mye mindre.
Mens det er funnet flere hundre begravelser i båter i Skandinavia, var skipsbegravelser noe særegent og bare forbeholdt den ypperste eliten.
– Takket være skipsgravene og alle de gjenstandene som ble lagt sammen med den avdøde under offerseremonien, får vi et innblikk i datidens ritualer, påpeker Rødsrud.
De fleste skipsgravene er fra Østfold og Vestfold. Det er også noen skipsgraver på Avaldsnes på Karmøy. Arkeologer tror at landets eldste vikingskip ligger gjemt i landets største gravhaug, den mer enn 60 meter brede Herlaugshaugen, på øya Leka helt nord i Trøndelag.
Arkeologene har lenge tenkt at Vestfold var landets viktigste sted for skipsgraver.
– Nå ser vi helt klart at det også fantes et konkurrerende miljø på østsiden av fjorden. Man ønsket sannsynligvis å knytte seg til de maktforholdene som allerede fantes på Gjellhaugen. Derfor la man Gjellestadskipet dit.
– Hvem ble gravlagt på Gjellestad?
– Oppigjennom historien er det gjort mange forsøk på å knytte personene i skipsgravene til sagahistoriene, men ingen har lykkes.
Lokalt på Gjellestad er det en gammel historie om at kong Jell ble begravd der. Men det er ingen kobling mellom kong Jell og sagaene. Kong Jell er heller ikke nevnt hos Snorre.
Eldre enn Osebergskipet
Et av de mange spørsmålene er hvor gammelt skipet er.
– Vi vet at skipet er bygd en eller annen gang mellom slutten av 700-tallet og før begynnelsen på 900-tallet.
Årringer i treverket har hjulpet arkeologene. Kjølen til skipet ble laget av en stor, gammel eik.
Vekstringene i eiken viser at treet må være hogd etter år 732.
Kunstgjenstandene har vært ytterligere til hjelp for å snevre inn dateringen. Det er blitt funnet mange små perler.
– Noen av dem er hvite. Noen er gullfolierte.
Her har arkeologene sammenlignet funn fra Danmarks eldste by, Ribe, som ble grunnlagt allerede på begynnelsen av 700-tallet.
– Perletypene fra Gjellestad dukket opp i Ribe på slutten av 700-tallet. Det ser derfor ut til at vi kan datere skipet til en eller annen gang mellom år 780 og 830.
Det betyr at Gjellestadskipet er et av landets eldste vikingskip.
Plyndret
Uheldigvis har skipet blitt plyndret. Det skjedde lenge før Kripos ble opprettet. Arkeologene snakker om at plyndringen skjedde allerede i vikingtiden. Gjellestadskipet var ikke det eneste skipet som ble plyndret. Også Osebergskipet og Gokstadskipet ble i sin tid plyndret, bare 50 til 100 år etter at gravhaugene ble laget.
Gravrøverne hadde gravd seg inn i Gjellestadskipet fra vestsiden. Inne i skipet var det et krater.
– De visste veldig godt hva de lette etter. All jorda var snudd opp ned.
Forskere mener plyndringer av vikingskip i gravhauger kan ha vært politisk fundert.
– En teori er at Harald Blåtann (911–985), den danske kongen, overtok hegemoniet over de norske områdene og prøvde å knuse de gamle kongsrekkene ved å gjøre innbrudd i gamle gravhauger, forteller Rødsrud.
Tyveriene på Oseberg og Gokstad var lette å datere. Tjuvraddene hadde lagt igjen spadene sine. Spadene kunne dateres ved å telle årringene i treverket. Derimot ble det ikke funnet noen spade på Gjellestad, men arkeologene antar at tyveriet der skjedde omtrent samtidig.
Klarte å redde restene
Det eneste treverket arkeologene har klart å redde fra skipet, er kjølen og noen få partier med spanter. Og for dem som ikke er bevandret i avanserte skipsuttrykk: Kjølen er den nederste og sentrale delen av skroget. Spantene er de innvendige, bøyde ribbene som står på rad og rekke i et skrog og binder konstruksjonen sammen.
Stevnene på skipet, altså fortsettelsen av kjølen både bak og foran på skipet, stakk opp av bakken og forsvant sannsynligvis allerede da gravhaugen over skipet ble fjernet.
– Vi kunne se avtrykket av de åtte til ni nederste bordgangene.
Da skipet ble bygd, var plankene to og en halv centimeter tykke.
– Det kan vi slå fast fordi avstanden mellom hodet og klinkplaten på naglene var fem centimeter.
Naglene var da akkurat lange nok til å låse sammen to og to planker. Uheldigvis har råten spist opp det meste av treverket. I dag er plankene bare én til to millimeter tykke.
– Skipet lot seg rett og slett ikke løfte opp. Men det vi kunne gjøre, var å redde informasjonen om alle naglene som holdt skipet sammen, forteller Rødsrud.
Selv om naglene fortsatt lå på sin opprinnelige plass, har det vært et enormt press fra jordhaugen oppå skipet.
– Mange tonn jord har trykket ned skipet.
Naglene var laget av jern, men de er blitt svært skjøre etter tusen år i jorda. I dag består de bare av et tynt skall.
– Naglene er så dårlig bevart at det ikke er mulig å ta dem direkte ut av jorda uten at de går i oppløsning, forteller konservator Mathea Hovind på Kulturhistorisk museum.
For at naglene ikke skulle gå i stykker, valgte arkeologene å grave ut jordblokk for jordblokk.
Formidabel jobb
Konserveringen skjer i lokalene til Kulturhistorisk museum på Økern i Oslo.
Naglepreparatene reddes etter alle kunstens regler for at de ikke skal gå i oppløsning. Konservator Rachel Altpeter bruker noe som kalles for TEOS, med det lite sexy navnet Tetraethyl orthosilicate. Dette stoffet reagerer med fuktighet og omdannes til etanol (som fordamper) og silika (tidligere kalt kiselsyre). Hun må behandle alle naglepreparatene tre ganger med tre ukers mellomrom.
– Da blir naglene og den omkringliggende jorda som de ligger i, nesten like harde som stein.
Slikt arbeid tar tid. Vi snakker faktisk om mer enn 1500 nagler.
Ruben With, som tidligere jobbet med konserveringen av Gjellestad og som nå er stipendiat på Kulturhistorisk museum, har hatt hånd om denne sinnrike metoden etter inspirasjon av en metode som for 20 år siden ble brukt til å konservere strukturen i islandsk torv fra 900-tallet.
CT-undersøkelse
Arkeolog Justin Kimball på Kulturhistorisk museum tar CT av alle naglene. Svært enkelt forklart er CT, eller computertomografi, tre-dimensjonal røntgen.
– Det trengs 4536 røntgenbilder for å lage ett CT-bilde, forteller Justin Kimball.
Ved å beregne hvordan naglene lå, kan arkeologene bruke CT-bildene til å lage en tre-dimensjonal datamodell av skipet.
– Tanken er å lage en fullskala rekonstruksjon av skipet, forteller Rødsrud.
For å klare dette er oppløsningen på CT-bildene så liten som 89,5674 mikrometer. Verken mer eller mindre. Det er omtrent en ellevtedels millimeter.
– Denne nøyaktigheten er større enn vanlig. Men det er ikke hver dag vi finner et vikingskip, poengterer Kimball.
Hver CT-skanning tar noen timer. Uheldigvis er noen av jordblokkene for store for skanneren. Den største jordblokken veier så mye som 30 kilo. Planen er å analysere de store blokkene på universitetet i Mainz i Tyskland.
Verdifulle perler
Naglene er ikke de eneste funnene. Til sammen har arkeologene registrert 8000 funn. Mange av dem er bare fragmenter av gjenstander.
Blant de få funnene som ikke er skadet, var små perler. Perlene var den gangen sjeldne og verdifulle. De to største perlene fra Gjellestadskipet var nesten fem centimeter i diameter. Den ene er av rav.
– Dette er den største ravperlen i samlingen på Kulturhistorisk museum.
Forskerne fant også avtrykket av en øks.
– Øksa var borte. Den må plyndrerne ha tatt, forteller Rødsrud.
Arkeologene håpet å finne rester av menneskebein, men beina har nok råtnet bort. Brente bein tåler bedre å ligge i surt jordsmonn enn ubrente bein, men begravelsen på Gjellestad var ingen kremasjon. De få beina arkeologene har funnet, er fra hest. De var dessuten i svær dårlig forfatning.
– På CT-bildet kan vi få en formening om tettheten av materialer i jordblokkene, forteller Kimball og presiserer:
– For å være helt sikker på hva jordblokkene inneholder, må de åpnes forsiktig opp.
Uheldigvis er det vanskelig å oppdage trebiter på CT. Treverk brytes langsomt ned. Noen steder har forråtnelsen allerede gått så langt at treverket er blitt til mørk jord. Det gjør skanningen vanskelig.
– Hvis du vil skanne noe med liten tetthet, er det samtidig ikke mulig å få med informasjon om gjenstander med høy tetthet. Hvis vi har en bit av treverk, må vi derfor grave ut all jorden fra treverket og skanne den en gang til. Først da får vi muligheten til å se strukturene i treverket, poengterer han.
For å redde treverket må det legges i impregneringsbad med polyetylenglykol (PEG). Et stoff som forresten også kan brukes mot forstoppelse, svært hard avføring og tømming av tarmen.
– Impregneringen kan ta flere år. Jo tykkere treverket er, desto lengre tid tar det før væsken trenger igjennom, forklarer Rachel Altpeter.
Besøkssenter
Sammen med Halden kommune og Østfold fylkeskommune jobber Kulturhistorisk museum nå med at funnstedet på Gjellestad skal kunne bli et besøkssenter. Riksantikvaren undersøker dessuten muligheten for om Gjellestad kan bli en del av verdensarven.
Artikkelen ble først publisert på Apollon.uio.no
Nye sluser vil sluke minst seks milliarder
