RECS-sertifikater igjen

EBERGI I TU 0806 gir Hans Petter Kildal tilsvar på mitt innlegg i TU 0206 om «RECS sertifikater – en salgsgimikk?». I det åpne kraftmarkedet er det til alle tider strøm fra kraftproduksjon både fra fornybare og ikke-fornybare energikilder. Kildal sier selv at man ikke kan garantere hva som taes ut av stikkontakten, bare hva som sendes inn.

Et rent vannkraftverk kan selvfølgelig alltid garantere at det sender fornybar energi inn i systemet. Men dersom dette vannkraftverket til tider har for liten egenproduksjon til sine kunder, må det kjøpe energi fra «børsen», og på denne «børsen» er det kraft både fra fornybare og ikke-fornybare kilder. Dermed kan «man ikke garantere hva som taes ut av stikkontakten», slik Kildal uttrykker det. Og dette er hele mitt poeng! Vi har ingen garanti for at man ikke til tider tar ut kraft fra ikke-fornybare kilder i stikkontakten når «vårt» vannkraftverk er med i samkjøring på «børsen».

Dette oppfatter jeg å bli bekreftet av konsernsjef Kristian Aa i Trondheim Energiverk som i Adresseavisen 13. juli 2006 uttaler følgende: «Mens det aller meste av strømmen i Norden produseres med vannkraft, er kull, gass og olje de viktigste energiformene ellers i Europa», og videre «Dersom vi ikke hadde vært en del av det internasjonale markedet, kunne vi ikke importere strøm fra kontinentet». Trondheim Energiverk er et av vannkraftverkene som reklamerer med RECS-sertifikater.

Så hva er RECS-sertifikater annet enn salgsgimikk og villedende reklame overfor oss vanlige forbrukerkunder?

Alf Tørum

Tekna-medlem