– Framtiden for Norge er fornybar energi, sier en entusiastisk solkraftguru.
– For å skape noe nytt må man skape begeistring for visjoner, og myndighetene må sette disse visjonene. Det vil alltid være nøkterne røster når det er mange utfordringer, men nøkternhet har aldri skapt begeistring, sa en voldsomt optimistisk Alf Bjørseth på Energirådets møte i går.
Solkongen går til havs
REC-gründeren mener utviklingen for vindkraft til havs vil skje mye fortere enn noen kan forestille seg i dag, og snakker om en pris på havvind som vil matche oljeprisen han spår vil nå 500 dollar fatet i framtiden.
I går avslørte solkongen at han har inngått kontrakt om bygging av vindkraft til havs gjennom selskapet Norwind. Planene tilsvarer ti prosent av de norske havvindvisjonene. Utover det vil han ikke si noe.
– Blir ikke enkelt
I går var Energirådet samlet for å diskutere den nye rapporten om offshore havvind som olje- og energiminister Åslaug Haga har bestilt.
Rapporten tar for seg nasjonal verdi av en storstilt satsing på vindkraft til havs, og hva som skal til for å stable en slik satsing på beina.
Opp mot 220 mrd.
Energirådet går inn for en utbygging av offshore vindkraft til en kostnad av mellom svimlende 100 og 220 milliarder kroner.
Les også:
Spår oljen til 500 dollar fatet
– Det er mange problemer og utfordringer i forhold til kostnadseffektivitet og lønnsomhet, mange av dem er knyttet til investeringer, drift og vedlikehold. Vi vil ikke love at det blir enkelt, sa imidlertid StatoilHydros Anne Strømmen-Lycke.
Vil være selvforsynte
Men ikke alle i Energirådet er overbevist om at Norge er garantert en rolle som storleverandør av fornybar energi og svingkraft til Europa.
– Mange ønsker forsyningssikkerhet for sitt eget land. Vi må ikke risikere at vi holder på å planlegge for energieksport her oppe i Norge, mens andre land i mellomtiden sikrer sin egen forsyningssikkerhet med blant annet kjernekraft. Skal vi gjøre dette må vi vise for omverdenen at vi satser, at vi vil eksportere kraften, og vi må inngå avtaler med land som trenger kraften, sa administrerende direktør i Sweco Grøner, Vibeke Hverven.
Ny kraftindustri
Administrerende direktør Steinar Bysveen i Energibedriftenes Landsforbund (EBL) innrømmer at å være selvforsynt med energi er et viktig mål for mange nasjoner. Likevel er han ikke i tvil om at offshore vind vil bli en stor industri.
– Dette vil variere fra land til land. Men ta eksempelvis Tyskland, som har stor kullkraftproduksjon, som skal fjerne sin kjernekraft og samtidig øke produksjonen av fornybar energi. Deres behov for vindkraft er så stort at de mangler arealer. Tyskerne setter selvforsyning høyt, å importere er ikke deres førstevalg. Samtidig er Norge et land tyskerne vil stole mer på enn andre land når det kommer til å kjøpe fornybar energi, sa Steinar Bysveen.
Nok folk?
Andre er bekymret for hvordan en utbygging av offshore vind vil påvirke annet arbeid innenfor fornybar energi.
– Vi må se på om utvikling av havvind vil ha negative effekter på andre fornybarområder som vindkraft på land og solenergi, men også CO2-arbeidet i Norge. I tillegg er det et spørsmål om "human capasity", om vi har nok folk til å gjøre alt, påpekte Hydros konserndirektør for energi, Jørgen Rostrup.
Kostbart nett
Utviklingen av et nytt kraftnett i Nordsjøen, et såkalt supergrid, er den største utgiftsposten dersom Norge går inn for å satse på havvind.
Kraftutvekslingen med utlandet må øke med 8000 MW, som vil gi en utvekslingskapasitet på rundt 60 TWh. Prislappen er 150 milliarder kroner.
Haga ga i går signaler om at Statnett vil få en rolle i utviklingen av et slikt nett, dersom det blir aktuelt.
Stor diskusjon
– Jeg må innrømme at utviklingen av et offshore nett er noe arbeidsgruppen har diskutert betydelig, sa StatoilHydros Anne Strømmen-Lycke, som presenterte rapporten.
Dersom Hagas havvindvisjon skal realiseres, med næringsutvikling og krafteksport, må myndighetene gi støtte til teknologiutvikling på 1 krone per kWh, slår rapporten fast. Haga vil ikke kommentere summen.
– Det er ikke naturlig å si noe om støttenivået på dette stadiet, men det er klart at vi må ha høyt nok nivå for å sikre ambisjonene for Norge, sa Haga etter møtet.
Lovgrunnlag
Et regelverk for etablering og drift av vindkraft til havs må også på plass, og Haga vil legge fram et lovgrunnlag for offshore vindkraft i løpet av året.
Foreløpig er offshore vindkraft olje- og energiministerens visjon. I løpet av året må Åslaug Haga overbevise resten av regjeringen, dersom det skal bli noe av satsingen.
- Jeg ser for meg at den endelige tilnærmingen til offshore vind skal omtales i energimeldinga som kommer mot slutten av året, sier Haga.
Den varslede petroleumsmeldingen er utvidet til også å gjelde fornybar energi.
