Bjarne Brøndbo, trekkspill/sang og Frode Viken, gitarist i DDE. (Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
Eivind Berre, bass, DDE: (Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)
Arnt Egil Rånes, strengeinstrumenter, DDE. (Bilde: Trond Heggelund)
Bård Jørgen iversen, Tangentinstrumenter og manager i DDE. (Bilde: Trond Heggelund)
Eskil Brøndbo, trommeslager i DDE. (Bilde: Trond Heggelund)
(Bilde: Trond Heggelund)

- RAI RAI vi er DINGSOFILE!

  • ftlydbilde

STAVANGER/VIGRESTAD: Alle i Norge kjenner til D.D.E..

De står bak folkelige allsanger som ”Rai Rai”, ”Rompa mi”, ”E6” og ”Vinsjan på kaia”.

Grunnen til at bandet har blitt så umåtelig populær er at de lager festmusikk som treffer folket midt i hjertet. Og på scenen er de et fyrverkeri med karftig utstråling.

Teknogærne

Få er klar over at to tredjedeler av Norges mest populære og turnerende band er dingsofile. Det vi si at de alltid må ha det siste stæsjet innen mobiltelefoner, PC-er, Mac-er, Mp3-spillere, digital kameraer, lydanlegg og lignende.

Vi hadde hørt rykter om den langt fremskredne avhengigheten, og tok derfor kontakt med Bård Ivar Iversen, som er keybordist i D.D.E. og dessuten manager for bandet:

- Om vi kunne få være med på turné for å sjekke om deres forhold til forbrukerteknolgi? Klart det! Vi sees i Stavanger - så kan dere følge med oss i bandbussen til Vigrestadhallen på Jæren, der vi skal holde en av våre siste konserter på årets omfattende sommerturné.

Intenst forhold

På hotellet i Stavanger møter vi D.D.E., langtransportarbeidere i musikalsk underholdning. Ut på middag med bandet blir vi klar over dette er en gjeng som har et mer intenst forhold til forbrukerteknologi enn de fleste andre nordmenn. Det ringes i et kjør. De sender og mottar SMS og MMS. Ingen tvil om at dette er noen av mobiloperatørenes gullkunder.

De tar bilder av hverandre og omgivelsene med digital kameraer og mobiltelefonene som ville ha gjort profesjonelle paparazzier forlegen. Bildene bruker de til å mobbe hverandre kameratslig med, samt lage en dagbok som ligger på nettet (Se saken Alltid på nett med fansen).

Teknologisk religionskrig

Tonen mellom bandmedlemmene er jovial og kameratslig, men med en gang diskusjonen kommer inn på PC versus Mac, blusser det opp en ”religionskrig” om hva som er best teknologi og hvilken type maskin som re best å bruke.

- Det er vel ingen tvil om at Mac er mest brukervennlig. Jeg har fått flere av bandmedlemme til å gå over til å bruke Mac-utstyr, og de har ikke villet bruke noe annet etterpå. I jobben min som reklamemann og webutvikler for bandet bruker jeg Mac døgnet rundt. Jeg er nemlig rettroende, sier bassist Eivind Berre med et smil som ville fått en hver vekkelsespredikant til å nikke erkjennende.

Noen er analoge

Av teknologidiskusjonen forstår vi at denne gjengen har prøvd det meste av digitalt stæsj. De er ikke førstereisgutter når det gjelder det å utnytte mulighetene som ligger i datamaskiner, programvare eller mobiltelefoner.

- De fleste av oss er hekta på en eller flere teknologier. Men det finnes to leire hos oss: – De digitale og de analoge. Brødrene Brøndbo tilhører den siste gruppen. Ettersom de spiller analoge instrumenter – trekkspill og trommer – så har nok det satt sine spor, sier gitarist Arnt Egil Rånes flirende.

Forbrukerteknologi lurer på hvem av bandmedlemmene som er mest hekta på digitalt stæsj, duppeditter og mobiltelefoner. Alle peker på Bård Jørgen Iversen (Bosse), som er keybordist og manager for bandet.

Lommetyvenes drøm

- Bosse er ikke hekta på teknologi. Han er totalt avhengig. Faktisk verre en utagerende narkoman. Han må hvert år ha et forbruk på mellom 20 og 40 forskjellige mobiltelefoner – det virker i hvert fall slik. Hver gang vi skal på en spillejobb trekker han frem det siste mobiltelefonen som ikke ennå ikke er kommet i butikken. Bosse må være drømmen til en lommetyv ettersom har lommene og bagasjen full av digitale duppeditter, sier gitarist Frode Viken.

Bandets eldste på 52 år husker et liv uten alle de digitale hjelpemidlene som D.D.E. bruker i dag.

- Vi klarte oss da også, men jeg innser jo at verden går fremover, og at vi har stor nytte av teknologien, parerer Viken før de andre bandmedlemmene begynner å mobbe ”gamlingen”, som de humoristisk kaller han.

Er HELelektrisk

Flere av bandmedlemmene trekker frem at manager Bosse for noen år siden ga hvert av bandmedlemmene en turnegave som var en liten bærbar spillemaskin. Disse maskinene hadde D.D.E. mye moro med, men de mobber den spilende manageren med at de ikke har fått noen gave i år.

- Bosse er så full av småelektronikk at du ikke må ta borti han for da får du støt. Han er HELelektrisk og dessverre ikke jordførende, betror Arnt Egil Rånes oss mens bandkammeraten sitter rett ved siden av..

- Jeg innrømmer at jeg er avhengig av heftig forbruker- og smålelektronikk. Det gir ikke bare livet mening, men det hjelper meg i stor grad til å samle troppene når vi er på veien som et omreisende rockesirkus. Sannheten er at uten alle mobiltelefonene, datamaskinene, digital kameraene og lignende teknologiske hjelpemidler så ville ikke D.D.E. fungert i det daglige, sier Bosse – eller Bård Ivar Iversen som han egentlig heter.







Bruker mobilteknologi på spennende måte

D.D.E. har for flere år siden prøvd å la publikum bestemme hvilken sang bandet skal spille via mobilavstemning på konsertene. Dette skjedde lenge før gigantband som U2 gjorde det samme.

I følge bassist og webutvikler Eivind Berre er det ingen ting i veien for at D.D.E.-publikummet i fremtiden kan delta med MMS-bilder og videosnutter fra konsertene mens bandet spiller på scenen.



Sang duett via ”mobilen”

På scenen har bandet også benyttet mobiltelefoni aktivt. Under juleturneen i fjor sang Bjarne Brøndbo og sønnen Tobias Greftegreff sang gjennom «mobilen», og dette ble vist på storskjerm under konserten.



Ta bilder selv på konsertene

- I motsetning til andre band nekter vi ikke publikum å ta bilder og videosnutter under konsertene. Vi er en del av folket og derfor må vi spille på lag med dem, sier keybordist og manager Bård Ivar Iversen.

Til VG har bandet sagt at de selvfølgelig ikke noe i mot at deres fans lager egne "D.D.E.-videoer" så lenge dette er til privat bruk.



Støtter piratkampanje

D.D.E. står på støttelista til «Piracy Kills Music». Keybordist og manager Bård Jørgen Iversen har sagt at dette en kampanje de støtter fullt ut.

- Vi er for at publikum kopierer en plate til eget bruk, men vi liker ikke at de sprer musikken vår på nettet gratis. Musikk skal koste. Og det er jævlig rart at n bok koster nærmere 400 hundre kroner i handelen mens du kan kjøpe en hel ”plate” med alle sanger for kun 80 kroner på nettet. Jeg tror ikke folk flest skjønner at det dreper musikken og mangfoldet, sier frode Viken, som også er komponist for de fleste D.D.E.-låtene.



Priser

Årets spellemann under Spellemannprisen 1996

Nord-Trøndelag fylkes kulturpris 2002

Gammleng-prisen i klassen pop i 2003

Suksesshistorien

Bandet har solgt over 1,2 millioner solgte plater etter debuten for 15 år siden.



Litteratur

Ole Jacob Hoel. Endelig vart det helg : Historien om D.D.E. Kagge Forlag, 2002.