TERNINGKAST: Fra venstre: Vita Audio Model R1, Boston Horizon Solo XT, Pinell Supersound II (Bilde: Jørgen Skjelsbæk)

Radioduellen

Exit FM

Akkurat som vi har lagt ned mellom- og langbølgen skal Stortinget ta stilling til hvor lenge vi skal sende FM. De store kringkasterne vil kutte FM i 2014, men Stortinget vil neppe være lydhøre for noe tidligere enn 2017. Fra da kan radio bli et rent digitalt fenomen. Med den farten det er på radiosalget i Norge burde det ikke være noe problem å fylle opp hus og hytter med digitalradioer før FM trekker sitt siste sukk.

Diskusjonen om DAB og DAB+ er intens, ikke minst på tu.no hvor tilhengere og motstandere skriver lange ildfulle innlegg. Men la oss slå fast at DAB er fortiden, nåtiden og litt av fremtiden. Før eller siden blir det DAB+. Det er greit å vite når man skal ha ny radio. Kringkasterne trenger den mer effektive kompresjonen i pluss når flere kanaler skal inn i nettet. Det trengs ikke ennå, men det kommer nok. Og om du lurer på om dette er nok et stort teknologiskifte så er det ikke det. Infrastrukturen, i form av sendere, multipleksere og annet er de samme og betyr at det koster kringkasterne veldig lite å bytte. Grunnen til at de sender på DAB og ikke på DAB+ er hensynet til 250 000 eldre apparater som ikke kan dekode pluss.

På den store forbrukerelektronikkmessen IFA i Berlin i begynnelsen av september manglet det ikke på digitale radioapparater. Det kan se ut som om produsentene virkelig har fått øynene opp for digitalradio på nett eller i eteren. Det som har skjedd er at brikkesettene produsentene benytter i radioene er blitt billige slik at det ikke koster stort å bygge inn digitalradio.

Flere kanaler

For de som bor i Oslo er det ikke stor forskjell på tilbudet på DAB og FM, men selv her er det flere kanaler på DAB fordi FM-båndet er fullt. Utenfor Oslo derimot er det god grunn til å se nærmere på en av disse radioene. Et løft til 20 kanaler betyr mye andre steder i landet.

Lydkvaliteten mellom DAB og FM er det ikke mye forskjell på. FM på en stasjonær mottaker fungerer utmerket. LIkevel var det mulig å høre at DAB gav litt bedre lyd enn FM, selv på kanaler som sendte på 128 kbit/s. Men forskjellen er liten sammenliknet med forskjellen i lydbildet mellom radioene.

Gang på gang har radioen blitt spådd død og begravelse. Men på tross av tv, internett og alskens tilbud lever radioen i beste velgående. Nordmenn kjøper mellom 700 000 og 800 000 radioer årlig. Slik har det vært i svært mange år.

Fremdeles har det store gross av radioene som selges bare FM, men nå ser vi svært mange nye modeller med DAB. Det nye er at de aller fleste også kan ta imot DAB+. Noen modeller kommer også med Internettradio og det gir tilgang til flere radiostasjoner enn man noen gang får mulighet til å lytte seg igjennom. Ulempen er selvfølgelig at man trenger bredbåndsdekning for å få tilgang, men det har jo de fleste, i det minste hjemme.

Det finnes mye billige radioer, oftest med begrenset funksjonalitet og crappy lyd. Vi har tatt for oss tre kandidater i mellomsegmentet som kan by på en bedre opplevelse for øret. En radio er jo noe vi har veldig lenge og da blir det jo uansett ikke ange øre per lyttetime.

Alle de tre radioene er utstyrt med FM, DAB og DAB+. Pinellradioen har i tillegg nettradio både over Wifi og direktekoblet med ethernet.





Vita Audio Modell R1

Jörgen Skjelsbæk
Ved første øyekast minner Vita Audio Modell R1 litt om en Tivoliradio med sin avrundede form, men der den originale Tivolien er en FM-radio har denne DAB/DAB+/FM-tuner. Radioen har et utmerket trelinjers display som i tillegg til alarmfunksjonen gjør den velegnet på nattbordet. Den vite modellen vi testet hadde en elegant lakkert overflate på kabinnettet. Kontrollene er plassert på toppen og samlet i en ring rundt volumkontrollen.

Lydkvaliteten var overraskende god med et bredt lydspekter som både fremhevet musikk og tale. Mens lydkvaliteten taler for Modell R1 taler prisen mot. Når den koster godt over 2000 kroner i hviit eller svart er det i så fall designet som gjør at den foretrekkes.





Boston Horizon Solo XT

Jörgen Skjelsbæk
Radioen fra Boston er en overaskende tung affære med en fiffig vri, bokstavelig talt. Man kan nemlig vri hele sirkelen med display og kontroller slik at radioen både kan stå på høykant og ligge på langsiden.

Når du berører aluminiumslisten rundt radioen så stenger du alarmen. Nyttig for de som plages av alarmen som radioen faktisk har to av.

Ulempen med radioen fra Boston er at den ikke har DAB+ radio. Det betyr at den kan bli ganske taus i fremtiden om de norske kringkasterne velger å bytte over til plussvarianten.

Lyden er dyp og fyldig, og gjengir musikk veldig bra. Det skulle bare mangle med vekta på denne radioen, Stor vekt indikerer ofte en svær magnet i høyttaleren. Likevel savner vi et lysere lydbilde når vi hører på tale.

Solo XT faller litt i samme felle som R1. Den koster for mye. I tillegg har den ikke like god lyd som de to andre, utenom i bassen og den mangler DAB+. De som faller for dette designet bør heller vente til Boston tar i bruk de nye tunerbrikkene som har DAB+ som standard.





Pinell Supersound II

Dette er den eneste av de tre radioene som har internettradio i tillegg til FM/DAB/DAB+. En skikkelig fremtidssikker hybrid altså som også kan streame musikk fra pc. Det at navnet ender med II betyr at dette er en oppgradert utgave av en radio som har solgt veldig godt i Norge. I tillegg til nettradio har den nye modellen fått bedre høyttaler, større og den er den eneste modell i testen med fjernkontroll. På fjernkontrollen får man enkel tilgang til to alarmer, styrken på skjermbelysning, toneinnstillingene og ti programtaster for hvert av båndene.

På lydsiden er den lys i stemmen, men man har mulighet til å gå inn å justere smaken med equalizeren. Lyd er også en smaksopplevelse, men vi bedømmer den til å ligge omtrent på samme nivå som Vita Audio. Og den er veldig god.

Når prisen på Pinell-en er vesentlig lavere enn de to konkurrentene blir dette rått parti. Den tilbyr mye mer for mye mindre. Ikke rart den selger som varme hvetebrød. Dette er vinneren med nesten litt for stor margin.

Jörgen Skjelsbæk