Rådgiverne bremser energismarte bygg

Byggeiere og de som steller med byggautomasjon er kritiske til det de mener er for lav kompetanse hos både rådgivere og entreprenører.

I Powerhouse på Kjørbo brukes trappesjakten som luftekanal. Det gir mindre behov for vifter, lavere energibruk og mindre støy for de som bruker bygget.
I Powerhouse på Kjørbo brukes trappesjakten som luftekanal. Det gir mindre behov for vifter, lavere energibruk og mindre støy for de som bruker bygget. Bilde: Joachim Seehusen
29. des. 2016 - 07:00

– Alle vinduene har radiatorer under for å ta kaldras som ikke er der. Rådgiverne må bli flinkere, sa Roy Frivoll, forvaltningsdirektør i Avantor da han holdt innlegg på NFAs Fremtidens Smarte Bygg midt i november.

Med det konkrete eksempelet fra et av Avantors nye bygg satte han på mange måter normen for konferansen Fremtidens Smarte Bygg som NFA arrangerte i november. Moderne energivennlige vinduer har så lav U-verdi at kaldras ikke oppstår, det har ikke de prosjekterende tatt til seg. En gjennomgangstone var at rådgiverne var et hinder for å utnytte de mulighetene som moderne teknologi gir for å få energigjerrige og smarte bygg.

Høye driftsutgifter

– Vi har besluttet å kun bruke LED, men til tross for at vi spesifiserer det får vi stadig tilbud om T5-lysrør. Det er lysrør som snart blir forbudt, fortsatte Frivoll.

Han hadde mer på lager. Avantor har mange bygg i Nydalen, inkludert egen brønnpark for varme og kjøling. Men all moderne teknologi til tross, tallene viser tydelig at det er de miljøvennlige byggene som har de høyeste driftsutgiftene.

– Vi ser at vi har proppet byggene med teknologi som hver for seg funker, men ikke sammen. Én ting jeg har konkludert med er at jeg ikke kan stole på rådgiverne og entreprenørene. Vi må ta stilling selv.

Lite drahjelp

Undervisningsbygg i Oslo har mellom 700 og 800 bygg, hele spekteret fra gamle slitne bygg via rehabiliterte til helt nye. Erfaringene til Undervisningsbygg er ikke ulike de Avantor har, viser det seg.

– Vi får lite drahjelp fra rådgiverne og entreprenørene. Det eneste de er flinke til er å foreslå billige løsninger fra i går, sa Bjørn Antonsen, seksjonsleder i Undervisningsbygg.

Antonsen var klar på at det sentrale faget for driftspersonell nå er blitt automatisering.

Entra eiendom har, sammen med Powerhouse-alliansen der Asplan Viak, Skanska, Snøhetta, Sapa og Zero også er med, rehabilitert to næringsbygg på Kjørbo ved Sandvika. Byggene fra 1981 ble strippet helt ned til betongen og så bygget opp igjen som plusshus. Etter to års drift er det dokumentert at byggene produserer mer energi enn det som brukes.

Dette har de klart ved hjelp av høyt tetthet, smart lufting der trappesjaktene brukes som luftekanaler, god isolasjon og energivennlig belysning.

Les: Gjør eldre hus smarte og energivennlige

Enklere og billigere

– De tekniske installasjonene er enklere og billigere enn i et tradisjonelt næringsbygg, fortalte Fritjof Salvesen fra Aslpan Viak som nå har kontorer i de renoverte byggene. Nå skal et tredje bygg i samme klyngen rehabiliteres. Salvesen fortalte at de da regner med å kutte kostnadene med opp mot 20 prosent, og da blir de mer enn grønne verdier som teller, byggene blir økonomisk konkurranse­dyktige.

I prosjektet med det tredje bygget er det noen forenklinger, men ingen større endringer fra de to første.

– Vi har ikke tatt i bruk nye produkter, kun brukt tradisjonelle løsninger satt sammen på en ny måte, sa Salvesen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.