Reguleringen av norske telepriser er fortsatt et brennbart tema fram mot Samferdselsdepartementets klagebehandling, som ventes ferdigstilt før sommeren.
Tom Guldberg, direktør for samfunnskontakt i Network Norway, mener PTs vedtak fra november om såkalte termineringspriser (se fakta) er et brudd med ekomloven.
– Loven «skal sikre brukerne gode, rimelige og framtidsrettede kommunikasjonstjenester». Dette vedtaket gir oss finansieringsproblemer med vår videre utbygging. Vi må roame hos Telenor, og Tele2 må roame hos NetCom. Det kan ikke bli reell konkurranse uten konkurrerende infrastruktur, sier Tom Guldberg til Teknisk Ukeblad.
Les også: Nytt mobilnett i det blå
– Bare et EU-forslag
Han mener PT har vedtatt noe som så langt bare er en høringsmodell i EU-systemet.
– Modellen har som forutsetning at det skal være minimum 3 aktører i markedet, og at den tredje skal ha minimum 20 prosent markedsandel. Slik er ikke situasjonen i Norge. I tillegg går signalene fra EU ut på at dette blir utsatt, sier Guldberg, som mener PT fjerner alt insentiv for å bygge ved å ha lik regulering for selskaper som bygger og selskaper som leier nett.
Lei av spillet
PT-direktør Willy Jensen mener Guldberg tar «dramatisk feil».
– Vi regulerer overhodet ikke likt. Han får i dag , sammen med Tele2, lov til å ta hele 67 prosent høyere termineringspriser enn Telenor og NetCom. I 2011 vil tillatt forskjell være 50 prosent. Skjevreguleringen er fortsatt stor, sier Jensen.
Jensen mener Guldbergs argumenter har vært kjent hele tiden.
– At vi er uenige, er greit. Men jeg er lei av å være med på et spill der formålet er å få konkurrentenes kunder til å betale for hans nett. Det er prinsipiell galskap. Hadde det vært staten som subsidierte, hadde det i så måte vært bedre, sier Jensen til Teknisk Ukeblad.
.png){kind=logo}
Tar hensyn
Jensen tror ikke EU-reguleringen blir utsatt, slik Guldberg hevder.
Han forsvarer også at modellen brukes i Norge tross at det her ikke finnes en tredje aktør med 20 prosent av markedet.
– I reguleringen, som vi jo også er med på, er det gråsoner for når prissymmetri skal oppnås. Her ligger vi langt dårligere an enn gjennomsnittet i EU, nettopp fordi vi tar slike hensyn, sier Jensen.
