Etter registreringsprosedyrene og en hyggelig prat med damen bak skranken, oppdager jeg en stor flatskjerm som henger i inngangspartiet. Der rullerer tekster som i kortform signaliserer bedriftens verdier, om samarbeid og om etiske regler. Deretter følger en kort melding om neste møte i arbeidsmiljøutvalget.
En jevn strøm av ansatte passerer gjennom resepsjonen. Samtlige hilser, selv på en vilt fremmed de ikke aner hvem er eller hvorfor er der.
Førsteinntrykket av MRC Solberg & Andersen er en inkluderende og vennlig bedrift. Så kommer sjefen selv, administrerende direktør Margrethe Hauge. Inn på hennes kontor der profilintervjuet skal være tar hun med seg Tore Juvik. Fordi han kan så mye om bedriften, om produktene og teknologien, forteller hun.
Start på 80-tallet
Hun plasserer seg selv i bakgrunnen, og skyver en av sine ansatte frem. Margrethe Hauge er ikke interessert i å skryte på egne vegne, det er hele tiden de ansatte som blir trukket frem.
– Tore, kan ikke du fortelle med dine egne ord om bedriften og historien?
Det gjør han. Selskapets nyere historie startet tidlig på 80-tallet med oljerelaterte tjenester i Bergen. Da hadde de agenturet for Fischer Controls. Før det var det byggautomatisering og ventilasjonsanlegg. I 1992 kjøpte Solberg & Andersen servicesenteret som til da var eiet og drevet av Fischer Controls. Siden har det vokst, selskapet har nå 200 ansatte og driver i tillegg til salg også reparasjon, engineering og noe spesialtilpasninger og ombygninger.
I 1991 startet de med ventildiagnose. Det var det ingen i Norge som visste hva var den gang. Produktet ValveWatch som selskapet nå produserer, er resultatet av et utviklingssamarbeid mellom Solberg & Andersen, flere norske oljeselskap og et amerikansk selskap som senere solgte teknologien til MRC.
Les: Oljebransjen fjerner mellomledd
Three Mile Island
Samarbeidet startet etter den store kjernekraftulykken på Three Mile Island i Pennsylvania i USA i 1979 og ulykken med Piper Alpha på britisk sokkel i 1988. Første versjon sto ferdig i 1999, en ny generasjon ble presentert i 2009, der sitter Solberg & Andersen med alle rettigheter.
Kun ventiler, i alle former, ventilløsninger og engineeringsservice er i dag knyttet til bergensselskapet, som i tillegg har et omfattende kursprogram der 500 personer får opplæring hvert år.
– Ventilene vi leverer kan være i hele spekteret fra 40-tommer ventiler til bitte små, forteller Hauge etter at Tore Juvik måtte gå til et annet møte.
Inkluderende
Jeg forteller henne om mine refleksjoner fra minuttene i resepsjonen og måten jeg ble mottatt på. Hun stråler som en sol.
– La du merke til det. Så hyggelig. Jeg er nok ganske inkluderende som person. Jeg kan navnene til samtlige ansatte. Vi må jobbe sammen, selv om vi har forskjellige arbeidsområder. Alle slike barrierer skal ned.
Hun forteller at hun venter å bli utfordret av sine ansatte, og at hennes dør skal være åpen.
– Hvis jeg går rundt og krever mer enn jeg gir, eller ikke følger opp, så går det jo ikke. Så lenge man opplever å bli sett og hørt blir det få omkamper. Å drive større omkamper er ikke noe utbredt fenomen hos oss lenger, men helt borte blir det nok ikke.
Margrethe Hauge jobber i en mannsdominert bransje. Likevel er det, for henne som tidligere har jobbet med landbruksmaskiner og oppdrett, den bransjen med høyest kvinneandel.
– Jeg er til tider litt irritert på meg selv for ikke å ha andre kvinner i min ledergruppe.
Les også: Nettverk av fagfolk for industriell vekst
Merker oljesvikten
Også Solberg & Andersen merker nedgangen i oljepris og oljeselskapenes sterke fokus på innsparinger. Noe av det første som kuttes er opplæring, færre får anledning til å bli med på kurs.
Margrethe Hauge forteller at MRC Solberg & Andersen grovt sett kan dele inntektene i to. Det er prosjektene, og så er det den jevnere daglige virksomheten av reparasjoner, service og fornying.
– I år har vi en nedgang i omsetningen på rundt ti prosent. Det er ingen store prosjekter, og oljeselskapene utsetter mye. Vi får mindre fra EPC-ene og mer direkte fra oljeselskapene. I daglig problemløsing har vi ingen nedgang.
Hauge er overbevist om at nedgangen i oljeindustrien er midlertidig, som de fleste innsidere tror.
– Jeg kom inn i denne bransjen for fem år siden. Da var det dommedagsstemning. Så ble det plutselig full gass, og nå er det full brems igjen. Det var et behov for å slå på bremsene, og jeg tror nok at 2016 går før vi ser noen lyspunkter.
Mulig å spare i oljesektoren
I MRC Solberg & Andersen merker både Hauge og øvrig ledelse at frykten ligger på lur. Selskapet hadde rekordomsetning i 2014, nå er de 15 prosent færre ansatte, men ingen er sagt opp.
– Vi ansatte ikke i rekordåret, vi brukte innleid arbeidskraft. Nå merker vi at usikkerheten rammer organisasjonen. Så fort jeg kaller inn til et allmøte blir folk redde.
I selskapet ser de innsparingsmuligheter i oljesektoren som de mener ikke er utnyttet.
– Det tok litt av med dokumentasjonskrav og alle duplikasjoner av funksjoner som må være involvert i å kjøpe en rørbit, eller en liten ventil. Det har ført til et altfor høyt bemanningsbehov. Hauge forteller at omtrent 30 prosent av arbeidsordrene på en plattform er knyttet til ventiler. Når disse overvåkes manuelt og en ikke utnytter dagens teknologi, kan det bli dyrt.
– Vi markedsfører tilstandsbasert vedlikehold. Vi måler hvor mye krefter som går til å åpne eller lukke en ventil. Det gir kunnskap som sier noe om hvordan ventilen fungerer. Dessverre har vi et stykke å gå før vi får alle oljeoperatørene til å ha en klar strategi innen tilstandsbasert vedlikehold.
Fikk du med deg: Vega oppretter eget norsk selskap
Venter vekst i landbasert industri
I enhver kommersiell virksomhet er det naturlig å se seg om etter nye områder når hele eller deler av det tradisjonelle kundegrunnlaget svikter. Så også for Solberg & Andersen, der man lett kan tenke seg tradisjonell landbasert industri som et nytt marked.
– Det er et interessant spørsmål. Vi er jo blitt en del av et større amerikansk konsern som er mye mer orientert mot enklere standardventiler, mens vårt selskap er veldig orientert mot offshore. Fra 1. oktober i år har jeg fått ansvaret for hele Norden. Da vil vi selvfølgelig se på å utnytte ressursene og markedspotensialet enda bedre.
Innen landbasert industri ser vi vekstmuligheter. Vi har imidlertid ikke fokusert mye på dette området tidligere, men vi vil utnytte ventilkompetansen i Finland fremover på nedstrømsaktivitet.
Båtentusiast
På spørsmål om hva hun bruker tid på når hun ikke er på jobb er hun først litt tilbakeholden og forsiktig før sannheten kommer frem og det virkelig lyser av øynene.
– Jeg har to gutter på 10 og 14, det blir mye fotball. Så er det jo stort sett dette selskapet da.
Liten pause.
– BÅT.
Det aner meg at her kommer det mer. Men hva slags båt, seilbåt eller motorbåt?
– Med meg må det gå fort. Vi har snakket litt om seilbåt, men det går ikke fort nok. Vi kommer oss for sent av gårde i helgene til at vi kan bruke seilbåt.
Båten, som altså går fort, er heller ikke liten. Den måler 40 fot. Den er mer i bruk enn hva vanlig er. Praktisk talt alle helger fra påske til sent på høsten. Hauge forteller at i tillegg til båtlivet står fjellturer høyt på listen. Men når er det tid til fjellturer, når det meste av fritiden brukes på båten?
– Vi kombinerer det, hver helg reiser vi til et sted der vi kan gå fjellturer. Rosendal er en favoritt, der er det så mange ruter å velge mellom, men vi ser på turmulighetene i enhver havn.
De siste årene har 55–60 døgn vært tilbrakt i båten.
– Så bruker vi båten til julehandel. Da reiser vi enten til Bergen eller Stavanger, gjør unna julehandelen og reiser hjem igjen med stearinlys i båten. Det er riktig koselig.
Båtinteressen stammer fra faren, som drev et oppdrettsselskap på Sunnmøre. Hun ble regelmessig tatt med ut i båt, enten for å dorge laks eller fôre oppdrettsfisken. Gjerne ved to–tre tiden om natten.
– Da satt jeg der og styrte båten, med en Hardy-bok i hånden.
