Utviklingen av metoden startet for åtte år siden. Tannhjulene begynte å snurre i hodet på oppfinneren Mark Jansson når han så de jevne og presise avtrykkene i skogbunnen fra dekkene på en skogsmaskin. Jansson overførte traktorhjulprinsippet til aluminiumsindustrien og konstruerte en enkel metode som gjør at tredimensjonale mønster kan presses i profiler i en operasjon – uten mekanisk bearbeiding.
Med Markram-metoden er traktorhjulet blitt til et lite metallhjul med mønster. Aluminiumet er skogbunnen. I 1998 vant metoden førsteprisen i en nasjonal miljøteknikkonkurrranse i Sverige. Prisen ble vunnet fordi metoden gjør det mulig å lage profiler med et bedre vekt/styrkeforhold, slik at kjøretøy kan bli lettere og dermed forurense mindre.
Teknisk gjennombrudd
Eksperter i aluminiumbransjen har vært svært skeptiske. ”Umulig”, ”for kostbart” og ”det kan ikke gjøres slik”, var omkvedet fra bransjefolket. Så visste heller ikke Mark Jansson noe om produksjon av metallprofiler da han begynte å utvikle metoden. Han gjorde alt stikk imot etablerte og kjente prinsipper.
– Kanskje det er derfor jeg lykkes. Det kan være bra å være litt naiv iblant, smiler oppfinneren.
En mislykket test av en prototyp ga skeptikerne delvis rett. Men i fjor sommer var problemene løst. En ny test ble gjennomført på et av Europas største pressverk. Testen ble vellykket. 500 meter aluminiumprofil med tredimensjonalt mønster ble produsert med en hastighet på 0,3 meter i sekundet.
Det var ingen målbar slitasje på lagrene og profilene holdt seg innenfor snevre og konstante toleranser. Tre forskjellige pressverktøy ble prøvd i den eksisterende maskinparken. Alle verktøybytter og oppstarter gikk uten vanskeligheter.
– Et verktøybytte er like enkelt som å bytte hjul på bilen, hevder Jansson.
Hjulspor i metall
Den vanlige måten å produsere aluminiumsprofiler på, er å bruke over tusen tonn trykk til å presse oppvarmet råmateriale gjennom et hull. Hullet er utformet lik det ønskede tverrsnittet på profilen. Kostbar mekanisk bearbeiding må deretter gjøres på råprofilen for å lage spor og mønster. Mark Jansson har rett og slett montert et hjul med mønster ved utløpet av det hullet som aluminiumet presses gjennom. Hjulet lager spor i metallet etter at tverrsnittet på profilen er blitt gradvis redusert. Ut kommer ferdige profiler med tredimensjonale mønster.
– Vi utvikler også verktøy med flere hjul. Da kan det lages mønster på flere sider av profilen, forteller oppfinneren. Pressverktøyet som benyttes, har samme ytre mål som verktøyene som brukes fra før. Dermed kreves det ikke ombygginger av maskinene for å gå over til Markram-metoden. Jansson anslår investeringskostnadene for verktøy til en enkel profil til om lag 70.000 kroner.
Et av problemene som har oppstått under utprøving av metoden er kvaliteten på, og egenskapene til, hjulets lager. Ved en temperatur på 580 grader celsius og trykk på over tusen tonn kan lageret deformeres og låse seg, eller gi etter på grunn av trykkvariasjoner. I begge tilfellene blir profilen ødelagt. I prøvene som er utført er det brukt spesielle glidelager. Friksjonsvarmen har begrenset hastigheten til fire desimeter i sekundet. Jansson har derfor valgt å bruke rullelager av keramiske materialer for å løse problemet.
Store markedsmuligheter
Verdensmarkedet for aluminiumsprofiler er på 400 milliarder kroner i året. Anslagsvis 10–12 prosent er profiler som etterbearbeides. Visjonene til Mark Jansson og deleier Thomas Rosenborg i selskapet Markram Development, er at Markram-metoden om noen år vil benyttes på en betydelig del av profiltypene i verden som nå etterbearbeides.
Selskapet skal leve av å selge lisenser. – I første omgang blir det trolig enkle konsumentprodukter som vil bli produsert med vår metode. Vi er i dialog med en stigeprodusent som kan lage ferdige trinn med sklisikring. Nå fester de en valset profil på trinnene, sier Jansson, som regner med at de første produktene som blir produsert med hjelp av de roterende verktøymatrisene, kommer neste år.
Bilindustrien har også vist interesse. Volvo Personvagnar følger metodens utvikling med interesse. Takbjelker til biler, støtfangere, skinner til bilseter, byggprodukter, rekkverk, lyktestolper og møbler er noen av de mulige bruksområdene. Mange produsenter kan også være interesserte i å få firmalogoen presset direkte i metallet.
Jansson tror at Markram-metoden vil åpne for utvikling av produkter det tidligere ikke har vært lønnsomt å produsere. Metoden kan også brukes på andre typer metall og plastmaterialer. Patenten, som varer i 15–20 år, dekker alle materialer. – Det tekniske er ikke lenger et problem. Nå skal vi ut på markedet, fastslår Stig Jansson.
Den forestående kommersialiseringen av Markram-metoden skal finansieres gjennom en nyemisjon i Markram Development AB. Selskapet KPMG Corporate Finance skal hente inn nødvendig kapital.
