NAL-president Jannike Hovland (Bilde: Mona Sprenger)
NAL-president Jannike Hovland (Bilde: Mona Sprenger)
president i Norske arkitekters landsforening, Jannike Hovland (Bilde: Mona Sprenger)
NAL_president jannike hovland (Bilde: Mona Sprenger)
MILJØSATSING: - Vi må løfte fram positive miljøprosjekter, mener Jannike Hovland, som her besøker de første passivhusene "Løvåshagen" i Fyllingsdalen. (Bilde: MOna Sprenger)
NAL-president Jannike Hovland (Bilde: Mona Sprenger)

PROFILEN: President Jannike Hovland i Norske Arkitekters Landsforbund: – Det har blitt bygget fort, gæli og med lav kvalitet

  • nettarkiv

Jannike Hovland

- Født 1961

- Samboer og bosatt på Tøyen i Oslo

- President i Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) og medeier i arkitektfirmaet alt.as

- Utdannet arkitekt MNAL ved NTNU i 1992 og ingeniør ved Ingeniørhøgskolen i Bergen i 1983.

- Har bred erfaring fra prosjektledelse i stat, kommune og i det private. Hadde ansvar for utvikling av Vestbanetomta i Statsbygg og Hausmannområdet og Sinsenbyen i Bolig- og eiendomsetaten i Oslo kommune Hun har også arbeidet for Asplan Viak AS, Vestvågøy kommune, Battle y Roig Arquitectes, Barcelona og for Oslo Byplankontor.



– Det er på tide å satse på kvalitet, sier president i Norske Arkitekters Landsforbund, Jannike Hovland, og siterer den kjente arkitekten Norman Foster:

«Quality is an attitude of mind». Hvis du ikke er villig til å satse på kvalitet, så får du det ikke. Du må ville det. Du må ha en ambisjon, sier hun engasjert.

Stedet er Bergen. Dagen før hadde 500 arkitekter vært samlet i Grieghallen på Arkitekturdagen 2008, for å høre mer om klima- og miljøvennlig arkitektur og byutvikling. Teknisk Ukeblad møter NALs president etter en cowboy-frokost på hotellet.

– Jeg var litt sent ute. Det var det eneste som var igjen, ler Hovland. Som mange andre arkitekter er hun sortkledd. Men ellers en noe atypisk president.

– Jeg har fått opplyst at jeg er første NAL-president fra en drabantby og visstnok den første bosatt i Oslo øst.

Hovland flyttet fra Veitvet til Lambertseter da hun var fire år.

– Jeg har et godt forhold til drabantbyene. Lambertseter ligger flott til, like ved skogen. Det vrimlet av unger på min egen alder, som jeg kunne leke med. Jeg har aldri skjønt kritikken av drabantbyene, sier hun. I dag bor Hovland på Tøyen i Oslo. I blokk.

– Vi har flott utsikt og butikkene er alltid åpne. Takket være våre nye landsmenn.

– Kunne du tenkt deg å flytte inn i en helt ny bolig?

– Nei, jeg liker boliger som allerede er prøvd ut. Jeg liker leiligheter fra 60-tallet og de løsningene de valgte da. Mange av de nyoppførte boligene er trange og mørke. De mangler utearealer, lys og luft. Det er mye bevisstløshet i bransjen.

– En undersøkelse viser at det er feil og mangler ved ni av ti nye boliger. Overrasker det deg?

– Ni av ti er veldig mye. Arkitekter tegner ikke byggefeil, men det har gått for fort i svingene. Det bidrar til å skape feil. Det blir mange saker for rettsvesenet, sier NAL-presidenten, som håper at nye modelleringsmetoder skal bidra til å redusere feil.

– Orden i sysakene er utrolig viktig. Spesielt nå når man begynner å støpe samtidig som man tegner bygget. Hvis en tegning glipper, skaper det rot med en gang, sier Hovland, som frykter framtidens rehabiliteringsregning.

– Mye av det som har blitt bygget den siste tiden er altfor dårlig. Det har blitt bygget fort, gæli og med lav kvalitet. Noen bygg har så dårlig kvalitet at de må rehabiliteres om bare noen få år. Utbyggere selger med en gang bygget står ferdig og behøver derfor ikke bekymre seg for vedlikeholdet. Kulturen er «hit and run». Dette blir en stor utfordring. Her vil vi trenge forskningsmidler. Arkitekter og ingeniører må jobbe sammen.

Hovland er utdannet ingeniør fra Bergen Ingeniørhøgskole i 1983 og arkitekt fra NTNU i 1992.

– Hvorfor forlot du ingeniøryrket for å bli arkitekt?

– Jeg har alltid vært opptatt av å bygge og tegne. Da jeg jobbet som ingeniør på byplankontoret i Oslo, oppdaget jeg at jeg hadde mer til felles med arkitektene jeg jobbet med enn mine ingeniørkolleger i forhold til byplanlegging. Svarene er nødvendigvis ikke så enkle.

Etter arktitektutdanningen ble det mer planlegging og prosjektledelse. I kommunal, statlig og privat sektor. Hovland har nå permisjon fra Statsbygg for treårsperioden som president i NAL. I tillegg til presidentvervet er hun medeier i eget arkitektfirma.

– Salget av nye boliger har stoppet, og nå har næringsbygg også begynt å falle. Har arkitektene begynt å merke nedgangen?

– Noen har begynt å merke nedgangen i markedet. Nå må det offentlige komme på banen. Det er nok av uløste oppgaver, sier Hovland, som er spesielt opptatt av miljøutfordringen.

– Det virker som om alle går og venter på et teknisk under. Det skremmende er at vi vil uansett ikke se resultatene av dagens utslipp før om 20 år. Bygg – og anleggsbransjen står for om lag 40 prosent av energiforbruket og en betydelig andel av Norges klimagassutslipp. Nå må det offentlige gå tydelig i bresjen. Det offentlige bør gjennom sine bestillinger og FoU-satsinger være forbilledlige her. Dette er for viktig til at det kan overlates til markedskreftene.

– Er næringen klar for de nye energikravene som kommer i de nye tekniske byggeforskriftene?

– Jeg tror det. Noen er allerede i gang, og det kommer til å ta av veldig nå. NAL skal bidra til å spre kunnskap. Det er viktig å få blest om de gode prosjektene og få tent toppene.

– Du frykter ikke at de nye kravene skal gå ut over arkitekturen?

– Nei, dette er ikke en begrensning, men en helt nødvendig fornyelse. Det er ingen grunn til å sitte og sutre her altså. Alle som er involvert i næringen har et ansvar for å utvikle intelligente svar på klimautfordringen, sier Hovland, som ikke synes at kravene myndighetene har satt er ambisiøse nok

– Det offentlige står for 40 prosent av markedet og kan stille enda strengere krav. I det minste bør alle bygg som eies eller leies av det offentlige tilfredsstille disse standardene.

– Du har tidligere etterlyst en arkitekturpolitikk. Hva legger du i det?

– Vi trenger én politikk for bygg, anlegg og eiendom. Disse områdene bør ses i sammenheng. I dag ligger ansvaret spredt på altfor mange departementer, sier Hovland og viser til Danmark.

– Danmark satser ambisiøst på at arkitektur skal bli et konkurransefortrinn for landet. De har laget en politikk for dette området og hyper dansk arkitektur verden over. Noe slikt finnes ikke i Norge. Her er det bare snakk om stygt eller pent. Flatt tak eller ikke, sier hun oppgitt og ler. Heldigvis finnes det lyspunkt, som for eksempel operaen i Bjørvika.

– Ja, operaen er et positivt løft. Alle som går på taket, blir begeistret, og det har også åpnet øynene til politikerne. Vi har lenge vist til Bilbao som har satset på byutvikling og hvor Guggenheim-museet har satt byen på kartet. Plutselig har operaen blitt et ikon. Operaen kan bli vårt Guggenheim.

– Hva liker du å gjøre på fritiden?

– Ja, hva bruker jeg å svare da, smiler Hovland, og drar på det før hun fortsetter: – Jeg liker meg veldig godt i marka. For noen uker siden var jeg ute og plukket flere kilo sopp; kantareller og steinsopp. Ellers har jeg nettopp lært meg å seile. Det er gøy. Jeg har også planer om å melde meg på et fluefiskekurs. Jeg synes det ser så flott ut å kaste med stangen, sier hun og demonstrerer bevegelsen. Ellers bruker jeg byen mye og er innom et treningsstudio. Av og til.

– Liker du høy temperatur?

– Jeg liker prosjekter som er kontroversielle. De er utfordrende å jobbe med, men jeg må like dem også.