Godt grep om destillasjonstårn: Regulering av kolonner har gått som en rød tråd gjennom Sigurds profesjonelle liv.
Godt grep om destillasjonstårn: Regulering av kolonner har gått som en rød tråd gjennom Sigurds profesjonelle liv.

Profil Sigurd Skogestad

Prof. Skogestad er vår internasjonale kybernetiker

Han har sitt daglige virke ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, men setter kybernetiske spor også globalt.

Professor Sigurd Skogestad (f. 1955)

  • Professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU.
  • IFAC Fellow (2013).
  • American Institute of Chemical Engineers (aiche.org) Fellow (2012).
  • I Process Automation Hall of Fame i magasinet Control (2011).
  • Hovedforfatter av boken Multivariable Feedback Control (1996), som også er oversatt til kinesisk (2012).
  • Forfatter av boken Prosessteknikk (2000) som kom i engelsk utgave med tittel Chemical and Energy Process Engineering (2008).
  • Har skrevet rundt 200 artikler for internasjonal fagpresse.
  • Har holdt om lag 300 foredrag på internasjonale konferanser.
  • Har vært styremedlem i NFA (to år).
  • Professor siden 1987 og instituttleder ved kjemisk prosessteknologi på NTNU i ti år (1999-2009).
  • Sivilingeniør i kjemiteknikk fra NTH (NTNU) i 1978.
  • Gift, har fire barn.
  • Bor i Trondheim.
  • Glad i orientering og skigåing.
  • Liker seg på fjellet, jakter på rype.

Kort og godt

Sigurd Skogestads personlige preferanser, uten å nøle – og med kun ett svaralternativ.

 

  • Øl/vin: Vin.
  • Pop/klassisk: Pop.
  • Bok/film: Bok.
  • Manuell/automat: Automat.
  • Fjelltur/strand: Fjell.
  • Kjøtt/fisk: Kjøtt.

Det er særlig boken Multivariable Feedback Control som professoren skrev sammen med engelskmannen Ian Postlethwaite på midten av 1990-tallet som sprer kunnskap om prosessregulering til alle verdenshjørner.

Les: Guri Fjellanger er Statoils sikkerhetssirene

China in Your Hand

Sigurd forteller til Automatisering at han allerede hadde startet på boken da medforfatteren kom på banen. Ian har hovedsakelig bidratt med stoff om mekaniske forhold.

Professoren forklarer at boken er universell, altså ikke begrenset til prosess. Den ble revidert i 2005, og forlaget har også laget en kinesisk versjon som kom ut i 2012. Professoren merker at interessen for innholdet i boken fortsatt er stor. Leserne må nemlig kontakte ham for å få løsningsforslag på oppgavene.

- Jeg får ukentlige henvendelser på mail fra hele verden. Det er spørsmål relatert til boken, sier Sigurd.

Les:  Profil - Bjørnar Larsen har dilla på å lage opplæringsmateriell i automatiseringsfaget

Hylles for robust regulering

IFAC (International Federation of Automatic Control, ifac-control.org) har nylig annonsert at professoren er utnevnt til (IFAC) Fellow. Foreningen skal dele ut æresbevisningen på sin internasjonale verdenskongress i Syd-Afrika til sommeren. Sigurd er den andre nordmannen som mottar utmerkelsen. Avdøde Jens Glad Balchen ble IFAC Fellow i 2006.

IFAC begrunner Sigurds hyllest med hans bidrag til robust regulering. Professoren mener det er hans vitenskapelige innsats som ligger til grunn. Den tidligere omtalte boken samlet nok noen av poengene. Men han har også utgitt flere bøker, blant annet Prosessteknikk. Den blir brukt i undervisningen på instituttet ved NTNU, og er oversatt til engelsk.

Les: Arne Ove Rødstøl har gått fra linefiske til mester for brosystemer

Artikkelforfatter

Sigurd har i tillegg gjort en stor innsats direkte for IFAC. Han leder blant annet den koordinerende fagkomiteen for prosess- og kraftregulering. Professoren har også vært medredaktør for tidsskriftet Automatica, og han har skrevet en rekke artikler i Journal of Process Control. Foreningen står bak begge publikasjonene.

Han deler også kunnskap med artikler i andre publikasjoner. Det er lange fagartikler som gjelder. Et eksempel er en 16-siders artikkel om design av kontrollstrukturer for komplette kjemianlegg i Computers & Chemical Engineering i 2004. For den fikk han pris for årets beste artikkel.

Les:  Stig Petersen ved Sintef er mester på trådløse sensornettverk

Æresvegg for prosessautomatisering

IFAC-utnevnelsen er ikke den eneste som pryder CV-en til professoren. Det amerikanske tidsskriftet Control plasserte ham i sin Hall of Fame for prosessautomatisering i 2011. Det er et trangt nåløye. Kun tre til fem personer havner på æresveggen hvert år. Sigurd blir omtalt som den akademiske visjonæren.

Han har høstet mer heder i USA. American Institute of Chemical Engineers (aiche.org) utnevnte ham til Fellow i foreningen i 2012. Men professoren gjør ordtaket om at ingen blir profet i eget hjemland til skamme. For det er også stor oppmerksomhet om det han gjør på hjemmebane.

Les: Gry Langbakk vil være katalysator for vekst i telemarksindustrien etter 20-års arbeid med automatisering

Beste PID-tuning

 

Ta for eksempel Skogestad-metoden, en måte å justere PID-regulatorer på. Den har stor utbredelse både i og utenfor kongeriket. Sigurd forklarer at det er en modellbasert tuningmetode. Røttene strekker seg tilbake til IMC-metoden (Internal Model Control) i1983.

- Jeg ville ha noe å bruke i undervisningen, for metoder som Ziegler-Nichols er ikke spesielt godt egnet for kjemiprosesser, sier professoren.

Sigurd hadde det morsomt med å spille på et slagord fra et dansk bryggeri under den internasjonale presentasjonen av SIMC-metoden (Skogestad IMC).

- Vi kalte den Probably the best simple PID Tuning in the World, fritt etter Carlsberg, sier han og ler.

Les:  PEA-messen blir integrert i Eliaden - prosessfolket vinner mest

Doktor på destillasjon

Kanskje var det markedsstuntet som gjorde susen. Metoden har i hvert fall blitt en suksess.

- Bruken av reguleringsmetoden har spredd seg utrolig mye, den er blant annet i utstrakt bruk hos Statoil, forteller han.

Ifølge professoren gir metoden raske forbedringer fordi den jobber systematisk. Sigurd har viet store deler av sitt reguleringstekniske liv til bedre styring av destillasjonskolonner. Temaet for doktorgradsavhandlingen i 1987 var nettopp Studies on Robust Control of Destillation Columns. Han skrev oppgaven ved California Institute of Technology (Caltech), og ble utnevnt som professor i statsråd samme år. Bestallingen pryder veggen, og er signert av Olav Rex og landsmoderen, Gro Brundtland.

Les:  Automatiserings innsiktsartikkel om tuning av PID-regulatorer

Anbefaler modellbasert regulering

Den unge sivilingeniøren (fra NTH/NTNU i 1978) arbeidet ved Hydros Forskningssenter på Herøya i 3 ½ år fra 1980. Sigurd har hele tiden vært opptatt av å forbedre reguleringen av kjemitekniske prosesser. Han viser oss flere av diplomoppgavene han er veileder for. Det er flere aktuelle eksempler fra norsk industri.

Han mener store deler av industrien har mye å gå på. Sigurd nevner boring etter olje og gass som et eksempel. Professoren peker også på at mindre kjemibedrifter kan ha en god del å hente på modellbasert regulering.

- Mange små anlegg har gjort lite innenfor avansert regulering. Det kan være utfordrende å komme i gang, fordi det er like dyrt å utvikle modeller for mindre anlegg som for store, sier han.

Les: Simulatorprosjekter i prosessindustrien har forbedringspotensial

Ti prosent økning

Professoren deler arbeidstiden omtrent likt mellom arbeid med studenter og doktorander, og forskning. Den siste tiden har han jobbet mest med selvoptimalisering av regulatorer, ved å se på hele anlegget. Han forklarer at det handler om å bygge dette inn i reguleringssystemet. Forbedringspotensialet er stort.

- Kapasiteten kan typisk økes med ti prosent, blant annet ved å legge seg tettere på grensene, forteller Sigurd.

Les:  Automatiserings innsiktsartikkel om å redusere grensesvinginger