SISTE: Sammen med daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete og vegdirektør Terje Moe Gustavsen åpnet Kong Harald det tredje og siste OPS-prosjektet i august i fjor. Det er strekningen Grimstad - Kristiansand. (Bilde: Schrøder, Tor Erik)

– Privat veibygging vil tvinge seg frem

  • Bygg

Offentlig Privat Samarbeid

  • OPS er en forkortelse for Offentlig Privat Samarbeid.
  • Stortinget vedtok i februar 2001 å gjennomføre tre OPS-forsøksprosjekter.

Disse er:

  • E39 fra Klett til Bårdshaug i Sør-Trøndelag. Strekningen Øysand – Thamshamn er 22 km nybygg i tillegg kommer fem km eksisterende vei, til sammen en strekning på 27 km. Åpnet i juni 2005. Kontrakten gikk til Orkdalsvegen AS som er etablert kun for dette prosjektet. Orkdalsvegen AS er eid av Skanska Bot Ab og Laing Roads Ltd med halvparten hver.
  • E39 fra Lyngdal til Flekkefjord i Vest-Agder, en strekning på 25.5 km. Strekningen åpnet i august 2006. Kontrakten gikk til Allfarveg AS der Veidekke ASA og Sundt AS sitter med 50 prosent eierandel hver. Også dette selskapet er kun etablert for å bygge og drifte veistrekningen.
  • E18 fra Grimstad til Kristiansand, en strekning på 40 km. Strekningen åpnet delvis i juli 2008, mens full offisiell åpning fant sted i august 2009. Kontrakten gikk til Agder OPS Vegselskap som eies av Bilfinger Berger BOT, E. Pihl & Søn AS og Sundt AS.

Slik gjøres det:

  • I et OPS-prosjekt er ikke bare prosjektering og bygging men også ansvaret for finansiering lagt til private aktører. Staten, ved Statens vegvesen betaler så en månedlig sum for at veien er åpen og tilgjengelig og at den fyller standarder gitt i kontakten.
  • Om det er færre ulykker på strekningen enn et statistisk gjennomsnitt for veier av samme standard tilsier blir det utbetalt en bonus til driftsselskapet. Dette skjer en gang hvert år.
  • Skulle trafikken øke mer enn 20 prosent over beregnet nivå får driftsselskapet tilleggsbetaling. Om veien må stenge for reparasjoner eller vedlikeholdsarbeider får selskapet mindre betalt.
  • Kontraktene løper i 25 år, da overtar Statens vegvesen både eierskapet og ansvaret for veistrekningene. Det ligger i kontraktene at veistrekningene da skal ha fullgod standard.
  • I tillegg er det brukt OPS-kontrakter på noen få offentlige bygg, skoler, sykehjem og en politistasjon.
  • Den sittende regjering har sagt et klart og tydelig nei til ytterligere OPS-prosjekter.


Hareide er leder av Stortingets transport og kommunikasjonskomité. Han sitter med tallene som viser hvor dagens system for veifinansiering ikke fungerer.

– 1200 kilometer vei er nedgradert på grunn av manglende vedlikehold. Dette er jo nettopp det OPS kan rette på, sa Hareide på et frokostmøte om OPS arrangert av Rambøll.

Krf-politikeren viste til at utgiftene til helsesektoren og trygdesektoren øker selv uten økte rettigheter til befolkningen, og at dagens bruk av oljepenger ligger på et nivå vi først skulle nådd i 2018 eller 2019.

– Det er en utfordring for regjeringen og det fører blant annet til at vi ikke når målene som er satt i Nasjonal Transportplan. Derfor er vi nødt til å tenke nytt.





Vil ha OPS

Rambøll har vært engasjert i to av OPS-prosjektene. Morten Tveten, direktør i Rambøll, tegnet et bilde av OPS som sterkt utfordrende for alle parter.

Morten Tveten, direktør Rambøll
Rambøll har vært engasjert i to av OPS-prosjektene. Morten Tveten, direktør i Rambøll, tegnet et bilde av OPS som sterkt utfordrende for alle parter. Morten Tveten. Joachim Seehusen

– Det er veldig krevende for medarbeiderne, det forutsetter sterk mobilisering fra dag en, og det river i organisasjonen. Risikoen er høy, og det er mulige konflikter i slike prosjekter. Likevel er det på mange måter en suveren gjennomføringsmodell. Den største gevinsten ligger nok i at prosjektene kan gjennomføres uten avbrudd. Hvis vi får sjansen så er vi med igjen, fastslår Tveten.





Kompetanse og innovasjon

Ingeborg Rasmussen fra Vista Analyse var ansvarlig for rapporten "Offentlig Privat Samarbeid (OPS) og innovasjonspolitikk" som ble laget for Næringsdepartementet i 2008. Hun fortalte at den største brukeren av OPS i Europa i dag er Storbritannia der opp mot 14 prosent av alle offentlige prosjekter er OPS-prosjekter.

– Det startet i 1992, da på grunn av mangel på offentlige midler. I dag er det vel så viktig å utnytte kompetansen i private selskaper, sier Rasmussen.

Ingeborg Rasmussen, dalgig leder Vista Analyse
– Det startet i 1992, da på grunn av mangel på offentlige midler. I dag er det vel så viktig å utnytte kompetansen i private selskaper, sier Rasmussen. Ingeborg Rasmussen. Joachim Seehusen

– I de norske OPS-prosjektene er det lite teknisk innovasjon, det kan skyldes at kravene til veistandard er for strenge og at private aktører kommer for sent inn i prosjektene.

Rasmussen får støtte fra Audun Blegen i Veidekke.

– Innovasjonselementet er for lite vektlagt. I vårt prosjekt så vi at den største driftskostnadene er lys. Vi la oss da i selen for å finne pigmenter som kunne legges i asfalten for å få like mye lyseffekt av mindre strøm. Å utnytte kompetansen er viktig, vi må finne andre mekanismer enn vi bruker i dag, sa Blegen.





Sitter på gjerdet

I Vegdirektoratet er man positiv til OPS-prosjekter, men må likevel sitte på gjerdet. Ingen nye OPS-prosjekter er under planlegging.

– Vi kan ikke begynne å arbeide med slike uten at Samferdselsdepartementet ber oss om det, sier sjefingeniør Kjersti Billehaug.

– Det er en generell oppfatning at de tre prosjektene har vært vellykket, så langt ser det bra ut, sier hun. Likevel har ikke Vegdirektoratet mottatt noen signaler om at OPS igjen kan bli tatt inn i varmen.

– Ikke meg bekjent. Stoltenberg har vært ganske klar på at han ikke vil ha flere OPS-prosjekter, sier Billehaug.