Presses til å forske mindre

Administrerende direktør Bjørn Grandal kritiserer både myndighetenes forskningspolitikk og oljeindustriens sterkt varierende interesse for forskning og utvikling (FoU). – Vårt hovedfokus i fremtiden ser ut til å bli en mindre F og en stor U, sier Grandal. Både staten og oljeindustrien prioriterer kortsiktig utviklingsarbeid i altfor stor grad, mener ledelsen ved CMR. Han setter dermed ord på en utvikling som mange nekter for: Norsk FoU-virksomhet preges av mindre forskning. Av og til regnes rene konsulenttjenester som FoU-virksomhet.

Både staten og oljeindustrien prioriterer kortsiktig utviklingsarbeid i altfor stor grad, mener ledelsen ved CMR.

Ulik konkurranse

CMR mottar en basisfinansiering som utgjør 10 prosent av omsetningen. Ifølge Grandal mottar utenlandske konkurrenter betydelig mer, og han ramser opp i fleng: I Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Finland ligger grunnfinansieringen på minst 30-40 prosent, i noen tilfeller også godt over 50 prosent.

– Jeg har ingen problemer med å leve av markedet, men når vi får så lite basisfinansiering, gis vi ikke anledning til å ta noen risiko. Romslighet må til for å få frem nye ting. Dagens forskningspolitikk gir etter mitt syn ikke høyde for det.

Krav til leverandørene

CMR-direktøren er også kritisk til hvordan oljeselskapene styrer sin forskningsinnsats. – De store oljeselskapene i Nordsjøen sier at ny teknologi er avgjørende for hvor konkurransedyktige de vil være i fremtiden, med mindre funn på større dyp. Men når vi ser på dagens portefølje av forskningsoppdrag finansiert av selskaper som er aktive på sokkelen, ser vi at den er kortsiktig, ofte med krav om resultater og dokumentasjon allerede etter to til tre år.

Grandal mener dette står i sterk kontrast til hvordan midlene ble brukt for ti-tolv år siden. På 80-tallet ble det investert store summer i FoU. Mye av den teknologien som ble utviklet, ble tatt i bruk på 90-tallet. Den har gitt helt nye produksjonsløsninger og bidratt til å øke utvinningsgraden fra 30 til 50 prosent. – I dag ser vi at oljeselskapene presser mye av forsknings- og utviklingsarbeidet over på leverandørene. Dette er ofte mindre selskaper som ikke har ressurser eller økonomisk ryggrad til å makte slike krav til forskning.

Jakter på partner

Styret i CMR uttrykker i årsrapporten for 1999 bekymring for videre finansiering av teknologisk FoU. Grandal avviser at CMR, som et lite institutt, er truet. Derimot leter han etter noen å samarbeide tett med. Grandal understreker at han ser etter institutt med komplementær kompetanse og en komplementær kundemasse. Aktuelle kandidater utenom Universitetet i Bergen er Rogalandsforskning, Institutt for Energiteknikk, Norsk regnesentral, Sintef, Norut. – Når det er beskjedent med nasjonale basisbevilgninger, er spørsmålet enkelt: Skal vi bygge ny kunnskap selv, eller alliere oss med andre miljøer som allerede har denne kunnskapen?

Til tross for at forskning i årets behandling av statsbudsjettet har fått større oppmerksomhet enn på mange år, og at både regjering og Storting lover å heve norsk forskningsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå er tilliten laber i Bergen: – Jeg ser ikke en politisk vilje til virkelig å satse på forskning i dag, fastslår CMR-direktøren.

Bergen: Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen, med 70 år lange tradisjoner som forskningsinstitutt, presses til å tone ned forskningen til fordel for markedsrettet utviklingsarbeid. Administrerende direktør Bjørn Grandal kritiserer både myndighetenes forskningspolitikk og oljeindustriens sterkt varierende interesse for forskning og utvikling (FoU). – Vårt hovedfokus i fremtiden ser ut til å bli en mindre F og en stor U, sier Grandal.

Han setter dermed ord på en utvikling som mange nekter for: Norsk FoU-virksomhet preges av mindre forskning. Av og til regnes rene konsulenttjenester som FoU-virksomhet.

Ulik konkurranse

CMR mottar en basisfinansiering som utgjør 10 prosent av omsetningen. Ifølge Grandal mottar utenlandske konkurrenter betydelig mer, og han ramser opp i fleng: I Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Finland ligger grunnfinansieringen på minst 30-40 prosent, i noen tilfeller også godt over 50 prosent.

– Jeg har ingen problemer med å leve av markedet, men når vi får så lite basisfinansiering, gis vi ikke anledning til å ta noen risiko. Romslighet må til for å få frem nye ting. Dagens forskningspolitikk gir etter mitt syn ikke høyde for det.

Krav til leverandørene

CMR-direktøren er også kritisk til hvordan oljeselskapene styrer sin forskningsinnsats. – De store oljeselskapene i Nordsjøen sier at ny teknologi er avgjørende for hvor konkurransedyktige de vil være i fremtiden, med mindre funn på større dyp. Men når vi ser på dagens portefølje av forskningsoppdrag finansiert av selskaper som er aktive på sokkelen, ser vi at den er kortsiktig, ofte med krav om resultater og dokumentasjon allerede etter to til tre år.

Grandal mener dette står i sterk kontrast til hvordan midlene ble brukt for ti-tolv år siden. På 80-tallet ble det investert store summer i FoU. Mye av den teknologien som ble utviklet, ble tatt i bruk på 90-tallet. Den har gitt helt nye produksjonsløsninger og bidratt til å øke utvinningsgraden fra 30 til 50 prosent. – I dag ser vi at oljeselskapene presser mye av forsknings- og utviklingsarbeidet over på leverandørene. Dette er ofte mindre selskaper som ikke har ressurser eller økonomisk ryggrad til å makte slike krav til forskning.

Jakter på partner

Styret i CMR uttrykker i årsrapporten for 1999 bekymring for videre finansiering av teknologisk FoU. Grandal avviser at CMR, som et lite institutt, er truet. Derimot leter han etter noen å samarbeide tett med. Grandal understreker at han ser etter institutt med komplementær kompetanse og en komplementær kundemasse. Aktuelle kandidater utenom Universitetet i Bergen er Rogalandsforskning, Institutt for Energiteknikk, Norsk regnesentral, Sintef, Norut. – Når det er beskjedent med nasjonale basisbevilgninger, er spørsmålet enkelt: Skal vi bygge ny kunnskap selv, eller alliere oss med andre miljøer som allerede har denne kunnskapen?

Til tross for at forskning i årets behandling av statsbudsjettet har fått større oppmerksomhet enn på mange år, og at både regjering og Storting lover å heve norsk forskningsinnsats til gjennomsnittlig OECD-nivå er tilliten laber i Bergen: – Jeg ser ikke en politisk vilje til virkelig å satse på forskning i dag, fastslår CMR-direktøren.